In Sweden, Norway and Denmark national testing communities advocating the introduction and expanded use of standardised educational tests in the national educational systems emerged around World War I. Using international research and cross-border networking activities, these coteries were able to gain power and thus establish and promote a new profession, the educational psychologist, along with instituting practices of alleged scientific tests in the following decades.
References
1.
AhlströmK.-G.WallinE. & EmanuelssonI. (1986) Skolans krav — elevernas behov [The demands of the school and the needs of the students]. Lund: Studentlitteratur.
AspelG.ChristensenG.HermanssonE.JensenE. & SkardÅ.S., (Eds) (1963) Pœdagogiske perspektiver belyst gennem Anne Marie Nørvigs person og samtid. Copenhagen: Gads forlag.
4.
BankeC.F. (1999) Den sociale ingeniørkunst i Danmark — familie, stat og politik fra 1900 til 1945. Roskilde: Roskilde Universitetscenter.
5.
BoydW. (1930) Towards a New Education — a record and synthesis of the discussions on the new psychology and curriculum at the fifth world conference of the New Education Fellowship at Elsinore, Denmark, in August 1929. London: The New Education Fellowship.
6.
BrehonyK. (2004) A New Education for a New Era: The contribution of the conferences of the New Education Fellowship to the disciplinary field of education, 1921–1938, Paedagogica Historica, 40(5), 733–755. http://dx.doi.org/10.1080/0030923042000293742
7.
ChristiansenN.F. & PetersenK. (2003) Socialdemokratiet og den danske velfærdsstat, in PetersenK. (Ed.) 13 historier om den danske velfœrdsstat, pp. 137–148. Odense: Syddansk Universitetsforlag.
8.
ChristiansenJ.W.ThomsenM.S. & WalterJ. (2000) Hans Christian Johannesen og hjælpeklasserne, ed. WassI., Handicaphistorisk tidsskrift, February, 9–26.
9.
DanzigerK. (1990) Constructing the Subject, Historical Origins of Psychological Research. Cambridge: Cambridge University Press. http://dx.doi.org/10.1017/CBO9780511524059
10.
EvjenGeir (1984) Pedagogisk-psykologisk radgiving: Et historisk perspektiv: En beskrivelse og en analyse av den pedagogisk-psykologiske radgivingstjenestens utvikling i Norge. Brandbu: Skolepsykologi — Materiellservice.
11.
FroestadJan & RavnebergBodil (2006) Education Policy, the Norwegian Unitary School and the Social Construction of Disability, Scandinavian Journal of History, 31(2), June, 119–143.
12.
FuchsE. (2004) Educational Sciences, Morality, and Politics: International educational congresses in the early twentieth century, Paedagogica Historica, 40(5), 757–784. http://dx.doi.org/10.1080/0030923042000293751
13.
GranSigne & JacobsenJulie Monrad (1943) Oslo sœrskole gjennom 50 år 1892–1942. Oslo: Thronsen & Co. Boktrykkeri.
14.
GullestadSiri Erika & von der LippeAnna Louise, (Eds) (1984) Kvinner i psykologien. Portretter av ni pionerer. Oslo: Universitetsforlaget.
15.
HagemannGro (1992) Skolefolk. Lœrernes historie i Norge. Oslo: ad Notam Gyldendal.
16.
HägglundS. (1990) Skolmognad och skolstartsproblem i svensk grundskoleforskning [School readiness in Swedish educational research]. META report no. 5. F 90:6/Vad säger forskningen? Skolöverstyrelsen.
17.
HänningerN. (1935) Behöva vi ett psykologiskt-pedagogiskt institut? [Do we need a Psychological Pedagogical Institute?], Rostads elevförbunds årsskrift, 60–63.
18.
HärnqvistK. (1997) Educational Research in Sweden: Infrastructure and orientation, RosengrenK-E. & ÖhngrenB. (Eds) An Evaluation of Swedish Research in Education. Stockholm: HFSR.
19.
HärnstenG. & KöhlerE.-M. (1996) Arbetarbarnen och skolan [Working-class children and education], in IsacsonM. & MagnussonL. (Ed.) Arbetarstaden Uppsala: En 1900-talshistoria. Hedemora: Gidlund. I Arbetarstaden Uppsala.
20.
HavikHåkon (2006) Mål og mening: Idéhistoriske blikk på Johan Lofthus' intelligensmålinger i Norge 1918–1939. Dissertation, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo.
21.
Hellblom-ThibblinC. (2004) Kategorisering av barns ‘problem’ i skolans värld: En undersökning av skolhälsovårdsrapporter läsåren 1944/45-1988/89 [The Categorization of children in School health reports]. Dissertation, Uppsala universitet: Acta Universitatis Upsaliensis.
HommeAnne (1993) ‘Vi vil løfte skolen og løfte standen’. En studie av profesjonaliserings- og feminiseringsprosessen i læreryrket i Norge, 1890–1912. Report no. 21. Dissertation, Universitetet i Bergen: Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap.
24.
HusénT. (1972) Two Decades of Educational Research, in Social Science Research Council (Ed.) Social Science Research in Sweden, pp. 225–239. Stockholm: Statens råd för samhällsforskning.
25.
JacobsenJ.M.OlsenJ. & NordlundK. (1923) Nogen indledende bemerkninger om forbundet og tidsskriftet, Hjälpskolan, 1–4.
26.
JarningHarald (2009) Reform Pedagogy as a National Innovation System: Early twentieth-century educational entrepreneurs in Norway, Paedagogica Historica, 4(4–5), 469–484.
27.
Kaalund-JørgensenF.C. (1942) Hvad gør vi for de Børn, der ikke kan følge Folkeskolens almindelige Undervisning?Hjälpskolan, 87–95.
KochL. (1996) Racehygiejne i Danmark 1920–56. Copenhagen: Gyldendal.
30.
LandahlJ. & LundahlC. (2013, forthcoming) (Mis)trust in Numbers: Shape shifting and directions in the modern history of data in Swedish educational reform, in LawnM. (Ed.) The Rise of Data in Education (preliminary title). Oxford: Symposium.
31.
LawnM. (2008) An Atlantic Crossing? The Work of the International Examination Inquiry, its Researchers, Methods and Influence. Oxford: Symposium.
32.
LehmannA. (1919) Enhver på sin rette plads, Det pœdagogiske selskabs årsberetninger, 67–72.
33.
LindensjöB. & LundgrenU.P. (2000) Utbildningsreformer och politisk styrning [Educational reforms and political governance]. Stockholm: HLS Förlag.
34.
LofthusJohanRasmussenAugusta & RibsskogBernhof (1935) Evneprøving av barn i 1. Klasse. norsk standard av Dearborns gruppeprøve: Veiledning for lœrere. Oslo: Gyldendal.
LooftCarl (1913) Intelligensundersøkelser av skolebarn, Medicinsk revue, special issue, October.
37.
LudvigsenKari (1996) Barnevern ved århundreskiftet: Om psykiatriens profesjonalisering, in ErichsenVibeke (Ed.) Profesjonsmakt. På sporet av en norsk helsepolitisk tradisjon. Bergen: Tano Aschehoug.
38.
LudvigsenK. (2010) The ‘Psy-experts’ and the Minds of Children: Transfer of knowledge in inter-war Norway and Sweden, in LundqvistA. & PetersenK. (Eds) In Experts We Trust — Knowledge, Politics, and Bureaucracy in Nordic Welfare States, pp. 149–180. CITY? University Press of Southern Denmark.
39.
LundahlC. (2006) Viljan att veta vad andra vet. Kunskapsbedömning i tidigmodern, modern och senmodern skola [To know what others know. Assessment in education in pre-modern, modern, and late-modern times]. Dissertation, Uppsala University.
40.
LundahlC. & WaldowF. (2009) Standardisation and ‘Quick Languages’: The shape-shifting of standardised measurement of pupil achievement in Sweden and Germany, Journal of Comparative Education, 45(3), 365–385. http://dx.doi.org/10.1080/03050060903184940
41.
MeyerH. (1933) Betydningen af statistiske Redegørelser for Resultaterne af Skolens Arbejde med Færdighedsfagene, Folkeskolen, 50(42), 659–661.
42.
MeyerH. (1943) Review of ‘Tidskrift för psykologi och pedagogik’, Vor Ungdom, 198–199.
43.
MeyerH. (1944) Skolepsykologisk arbejde i Danmark, Skola och Samhälle, 33–44.
44.
MeyerH. (1945) Undersøgelser over børns umiddelbare auditiv-vokale cifferhukommelse, Göteborgs Högskolas Årsskrift edn, vol. 3. Göteborg: Elanders Boktryckeri Aktiebolag.
45.
MoustgaardI.K.WillangerR.PetersenA.F. & FromF. (1980) Det filosofiske fakultet, in JensenP.J.EllehøjS.GraneL.WaabenK.MelchiorJ.C.JensenP.J. & PihlM. (Eds) Københavns Universitet 1479–1979, vol. 10. Copenhagen: Gads Forlag.
46.
NielsenH.W. (2000) Specialundervisningens mange og skiftende ansigter, ed. WassI., Handicaphistorisk tidsskrift, February, 52–60.
47.
NøhrK. (1992) Fra før verden gik i terapi — om behandlingsområdets opkomst, Dansk Pœdagogisk Tidsskrift (5), 211–223.
48.
NørgaardE. (1977) Lille barn, hvis er du? En skolehistorisk undersøgelse over reformbestrœbelser inden for den danske folkeskole i mellemkrigstiden. Copenhagen: Gyldendals Pædagogiske Bibliotek.
49.
NørrE. (2009) Hvorfor blev skoleloven af 1937 først gennemført i 1950 ‘erne og 1960'erne? In HansenE. & JespersenL. (Eds) Samfundsplanlœgning i 1950'erne — tradition eller tilløb?), pp. 153–225. Copenhagen: Museum Tusculanum.
50.
NørvigA.M. (1949) Forsøgsskole — forsøgsklasser [Experimental schools — experimental classes], ed. BøghF. & MüllerP., Vor Ungdom, 70, pp. 68–73.
51.
NørvigA.M. (1955) Beretning om Emdrupborg skoles første 6 år, 1948–1954. Copenhagen: Det danske forlag.
52.
RavnebergBodil (1999) Normalitetsdiskurser og profesjonaliseringsprosesser: En studie av den spesialpedagogiske yrkesutviklingen 1880–1990. Report no. 69. Dr. polit. dissertation, Universitetet i Bergen: Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap.
53.
RichardsonG. (1999) Svensk utbildningshistoria: Skola och samhälle förr och nu [The Swedish educational history]. Lund: Studentlitteratur.
54.
SergeN. & LudovicF. (2002) Alfred Binet and Higher Education, History of Psychology, 5(3) (August), 264–283.
55.
SiegvaldH. (1944) Experimentella undersökningar rörande intellektuella könsdifferenser, band I och II. [Experimental investigations concerning the intellectual differences between boys and girls, Vol. 1 and 2]. Lund: Håkan Ohlssons boktryckeri.
56.
SimonsenEva (1997) Intelligensforskningens betydning for utviklingen av døveundervisningen og omsorgen for åndssvake og evneveike i Norge 1910–1950. Handikap og Samfund9, Historisk Selskab for Handikap og Samfund, Dansk Psykologisk Forlag.
57.
SimonsenEva (1999) Vitenskap og profesjonskamp: Opplœring av døve og åndssvake i Norge 1881–1963. Oslo: Unipub forlag.
58.
SkardÅse Gruda (1959) Psykologi og psykologar i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.
59.
SlagstadRune (1998) De nasjonale strateger, Oslo: Pax forlag.
60.
SOU (1942) Betänkande med utredning och förslag angående betygssättningen i Folkskolan [Government report on mark setting in the elementary school], 1942:11. Stockholm: Ecklesiastikdepartementet.
61.
StafsengOla (2009) Helga Eng og hennes pedagogikkfag 1938 — mellom tradisjon og arvefølge, Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 6, 433–444.
62.
TybjergC.H. (1919) De psykologiske Undersøgelser i Amerika, Tidsskrift for eksperimentalpœdagogik, 79–81.
63.
TybjergC.H. (1920) Forslag om Oprettelse af et pædagogisk Laboratorium og en Forsøgsskole, Tidsskrift for eksperimental Pœdagogik, 85–97.
64.
TybjergC.H. (1921) Investigations Undertaken by the Society for Experimental Pedagogy in Denmark, Journal of Educational Research, 4(4), 301–307.
65.
VislieLise (2009) Den Sandvenske ‘gullalder’ på 50-og 60-tallet, Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 6, 445–459.
66.
VogtRagnar (1914) Arvelighetslœre og racehygiene. Kristiania: Cammermeyers boghandel.
WindmarT.H. (1969) Det skolepsykologiske arbejde — empiri og essay. Copenhagen: Danmarks Pædagogiske Bibliotek.
69.
WittrockB.WagnerP. & WollmannH. (1991) Social Science and the Modern State: Policy knowledge and political institutions in Western Europe and the United States, in WagnerPeterWeissCarol HirschonWittrockBjörn & WollmanHellmut (Eds) Social Sciences and Modern States: National experiences and theoretical crossroads, pp. 28–85. Cambridge: Cambridge University Press.
70.
YdesenC. (2011) The Rise of High-stakes Educational Testing in Denmark, 1920–1970. Frankfurt: Peter Lang Verlag.
71.
YdesenC. (2013, forthcoming) Educational Testing as an Accountability Measure: Drawing on twentieth-century Danish history of education experiences, Paedagogica Historica.
