Norway is often presented as a model country when it comes to gender equality, for its achievements in combining high birth rates with a high level of female work participation. This article investigates the relations between gender equality and childcare policy since the 1970s from a grassroots perspective. Generally initiatives in respect of childcare arrangements have come from women’s movements but there have been major disagreements regarding the issue. Publicly funded daycare and a part of the parental leave scheme reserved for fathers are two arrangements that relate childcare to gender equality and that have provoked political controversies between traditional equal value oriented women’s associations, on one hand, and equal rights and women’s liberation organizations, on the other.
Ahmadi F. ( 2006) Tause skrik. Smerte og multikulturalisme blant minoritetskvinner i Oslo. MA thesis, University of Oslo .
2.
Arbeiderhistorie (2001) Arbeiderpartiets kvinnebevegelse gjennom 100 år. Perioder og ledere. Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Oslo.
3.
Bergman S. ( 2004) Collective organizing and claim making on child care in Norden: Blurring the boundaries between the inside and outside. Social Politics11(2): 217-246.
4.
Bergqvist C., Kuusipalo J. and Styrkársdóttir A. (1999) The debate on childcare policies. In: Bergqvist C, Bergqvist C, Borchorst A , Christensen A-D, Ramstedt-Silén V, Raaum NC and Styrkársdóttir A (eds) Equal Democracies? Gender and Politics in the Nordic Countries. Oslo: Scandinavian University Press.
5.
Berven N. and Selle P. ( 2001) Kvinner, organisering og makt. In: Berven N and Selle P (eds) Svekket kvinnemakt? De frivillige organisasjonene og velferdsstaten. Oslo: Gyldendal Akademisk.
6.
Bjarnar O. ( 1995) Veiviser til velferdssamfunnet. Norske Kvinners sanitetsforening 1946-1996. Oslo: Norske Kvinners Sanitetsforening.
7.
Borchorst A. ( 2008) Woman-friendly policy paradoxes? Childcare policies and gender equality in Scandinavia. In: Melby K, Ravn A-B and Carlsson Wetterberg C (eds) Gender Equality and Welfare Politics in Scandinavia: The Limits of Political Ambition?Bristol: Policy Press.
8.
Dahlerup D. and Gulli B. ( 1985) Women’s organizations in the Nordic countries: Lack of force or counterforce? In: Haavio-Mannila E et al. (eds) Unfinished Democracy: Women in Nordic Politics . Oxford: Pergamon Press.
9.
Daugstad G. ( 2006) Omfang av bruk av kontantstøtte blant barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Report 2006/26. Oslo : Statistics Norway.
10.
Ellingsæter AL ( 2006) The Norwegian childcare regime and its paradoxes . In: Ellingsæter AL and Leira A (eds) Politicising Parenthood in Scandinavia: Gender Relations in Welfare States. Bristol : Policy Press.
11.
Ellingsæter AL and Gulbrandsen L. ( 2001) Kontantstøtten: stor reform med små virkninger . Søkelys på arbeidsmarkedet18(1): 15-25.
12.
Ellingsæter AL and Leira A (eds) (2004) Velferdsstaten og familien. Utfordringer og dilemmaer. Oslo: Gyldendal Akademisk.
13.
Ellingsæter AL and Leira A. ( 2006) Introduction. Politicising Parenthood in Scandinavia: Gender Relations in Welfare States. Bristol: Policy Press, 21-22.
14.
Gerard A. ( 2001) Breast-feeding in Norway: Where did they go right ? British Journal of Midwifery9(5): 294-300.
15.
Gulbrandsen L. ( 2007) Barnehageplass - fra unntak til regel. In: Raabe M (ed.) Utdanning 2007 - muligheter, mål og mestring. Oslo: Statistics Norway.
16.
Halvorsen S. ( 1994) DNA: Kvinnebevegelsen og partiet. Arbeiderhistorie 1994 . Oslo: Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.
17.
Haukaa R. ( 1982) Bak slagordene. Den nye kvinnebevegelsen i Norge . Oslo: Pax.
18.
Hernes H. ( 1987) Welfare State and Women Power: Essays in State Feminism . Oslo: Universitetsforlaget .
19.
Horgen EH and Rønning E. ( 2008) Norsk sysselsetting på ‘Europa-toppen’. Samfunnsspeilet 5-6/2008. Oslo: Stastistics Norway.
20.
Kavli HC ( 2001) En dråpe, men i hvilket hav? Kontantstøttens konsekvenser for barnehagebruk blant etniske minoriteter. Fafo-rapport349, Oslo.
21.
Knutsen O. ( 1991) Offentlig barneomsorg i Norden. En komparativ studie av utviklingen i de nordiske land. INASRapport12. Institutt for sosialforskning, Oslo.
22.
Korsvik TR ( 2006) Historien om Kvinnegruppa Ottar. Ottar2-3/2006.
23.
Korsvik TR ( 2008) Sekstiåtter med strikkepinner. Intervju med Birte Simonsen. In: Førland TE and Korsvik TR, Ekte sekstiåttere. Oslo: Gyldendal akademisk.
24.
Korsvik TR ( 2010) Kvinnekamp! Politiske spenninger i kvinnefrigjøringsbevegelsene i Norge og Frankrike i 1970-åra. In: Helle I, Kjeldstadli K and Sørvoll J (eds) De kollektive bevegelsers historie. Oslo: Abstrakt.
25.
Korsvik TR, Rantalaiho M. and Bergman S. ( 2008) Draft report on research on political actions and claims by women’s movements and other NGOs in childcare and parental leave issues in Norway and Finland since the 1960s. FEMCIT report . Available at: www.femcit.org/publications.xpl .
26.
Kvinnefronten. (1975) Barnehagen - pedagogisk tilbud til våre barn eller statens redskap i arbeidsmarkedspolitikken [Daycare - pedagogical arrangement for our children or the state’s tool in the labour market policy?], leaflet, the Women’s Front.
27.
Leira A. ( 1994) Borte bra, men mor er best (og far kan også, hvis han vil). Backlash i Norge? Rapport fra en konferanse om kvinner i 90-åra . Arbeidsnotat1/94, Oslo: Sekretariatet for kvinneforskning, Norges Forskningsråd.
28.
Leira A. ( 2002) Working Parents and the Welfare State: Family Change and Policy Reforms in Scandinavia. Cambridge: Cambridge University Press.
29.
Lønnå E. ( 1996) Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
30.
Mannsrolleutvalget. (1987) Menn . Oslo: Forbruker- og administrasjonsdepartementet .
31.
Nagel A-H. ( 1995) Politiseringen av kjønn - et historisk perspektiv . In: Raaum NC (ed.) Kjønn og politikk. Oslo: Tano Aschehoug.
32.
Nagel A-H. ( 2007) Veien til Kvinnegruppene, Kvinnefronten og Claragruppa . In: Vi var med . . . Kvinnekamp i Bergen på 1970-tallet . Bergen: Bergen Kvinnesaksforening /Bodoni forlag.
33.
Norges Husmorforbund. (1989) Barnemeldingen. Barns rett til foreldreomsorg [Report on Children. Children’s rights to parental care]. Norwegian Housewives’ Association.
34.
NOU1972:39. Førskoler: en utredning [Preschools: a report]. Norwegian Official Report . Oslo: Universitetsforl.
35.
NOU1991:3. Mannsrolleutvalgets sluttrapport [The final report of the Commission on the role of men]. Norwegian Official Report. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning .
36.
NOU2008:6. Kjønn og lønn. Fakta, analyser og virkemidler for likelønn [Gender and wages: Facts, analysis and measures for equal pay]. Norwegian Official Report . Oslo: Departementenes servicesenter , Informasjonsforvaltning.
37.
Oftung K. ( 1992) Menn og endring. En analyse av argumenter om mannsrollen og omsorgspraksis i den offentlige debatt. MA thesis, University of Oslo.
38.
Oftung K. ( 1995) Menns bevegelser. Kvinneforskning1: 4-13.
39.
Rieber-Mohn LS ( 1994) Familien - bestandig og uforanderlig. Om familiepolitikk, ideologi og sosial forståelse i perioden 1945-90. MA thesis, University of Oslo.
40.
Rønsen M. and Kitterød RH ( 2009) Er kvinner fornøyd med arbeidstiden sin?Samfunnsspeilet4/ 2009. Oslo: Stastistics Norway .
41.
Seip A.-L (1990) Sosialt arbeid - et kvinnerom. Arbeiderhistorie 1990. Oslo: Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.
42.
Seip A.-L (1994) Veiene til velferdsstaten, Norsk sosialpolitikk 1920-75. Oslo: Gyldendal.
43.
St.meld. nr. 71 (1972-3) Langtidsprogrammet 1974-1977 [Government’s long-range programme].
44.
St.meld. nr. 8 (1987-8) Barnehager mot år 2000 [Daycare centres towards the year 2000]. White Paper.
45.
St.meld. nr. 8 (2008-9) Menn, mannsroller og likestilling [Men, men’s roles and gender quality]. White Paper.
46.
Stensrud A. ( 1983) Myke mann, hva nå?Oslo : Grøndahl.
47.
Wollebæk D. and Selle P. ( 2001) Svekket kvinnemakt? Frivillige organisasjoner i endring 1980- 2000. In: Berven N and Selle P (eds) Svekket kvinnemakt? De frivillige organisasjonene og velferdsstaten. Oslo: Gyldendal Akademisk.
