Abstract
The aim of the study is to increase knowledge and decrease humiliations in the medical encounter. Humiliations are associated with violence, inflicts on the treatment compliance, and some psychiatric diagnosis. Associations between self-rated humiliation and socio-demography and situations that occurred in the admission process to a psychiatric emergency unit were explored. We also looked for gender differences in the reporting of perceived humiliation. The patients (N = 186) self-rated humiliation on a scale from 1 to 10 (dichotomized by the mean value), and almost half of the sample was defined as humiliated. Associations between humiliation and being heard, expressed opinion, persuaded, threats, physical power, admission considered right and legal status were examined. Legal status, physical power and not heard were found to have the strongest association to humiliation. More men reported humiliation in all the examined situations compared to women. Patients admitted to psychiatry experience humiliation, and gender differences are reported. To decrease the perceived humiliation, admission routines should be individualized. In demanding situations, persuasion should be tried first. Use of police in the admission situation should be replaced by trained psychiatric personnel. Statements from patients on treatment choices and admission routines should be considered if patients are readmitted.
Introduksjon
Klinisk erfaring tilsier at pasientopplevd krenkelse er sentral i samarbeidet om behandling i akuttpsykiatrien. Den Europeiske Menneskerettighetserklæringen lovfester menneskers absolutte og universelle ukrenkelighet, noe som omfatter retten til beskyttelse mot overgrep, uverdig behandling og krenkelser. Norsk lovgivning vektlegger disse prinsippene inn mot akuttpsykiatrien på grunn av mulighetene for bruk av tvangstiltak og tvangsbehandling. 1 Nyhetsartikler gir oss indikasjoner på at krenkelser forekommer selv om disse ikke er forankret i empiriske studier og de sier ikke noe om krenkelser øker eller avtar innen helsevesenet. Selv om innholdet i institusjoner innen psykisk helsevern endres så er det stor sannsynlighet for at krenkelser forekommer og en monitorering av fenomenet er ønskelig. Tvangsinnlagte opplever flere krenkelser enn frivillig innlagte. 2 Antall tvangsinnleggelser i psykisk helsevern ble redusert fra 2007 til 2011 mens i 2012 økte antall tvangsinnnleggelser igjen. 2 Det er påvist sammenhenger mellom krenkelser og vold, depresjon, og angst3,4,5 og det er gode grunner for å minimere krenkelser i psykisk helsevern. Denne studien peker på noen faktorer som aktiverer krenkelser samt kjønnsforskjeller i forhold til opplevd krenkelse.
Bakgrunn
Krenkelse tilhører ‘de selvbevisste emosjonene, karakterisert som en bevissthet om seg selv og en form for evaluering av selvet’. Lindner 6 definerer krenkelse som ‘Krenkelse er å bli plassert, mot egen vilje, i en situasjon der en er tvunget til å føle seg mindre verdt’. Emosjoner som ligger nært opp til krenkelse er skam, skyld, stolthet og forlegenhet. 7 Skam fremstår som emosjonen som ligger nærmest opp mot krenkelse. Klein 8 beskriver forskjellen mellom de to emosjonene: ‘Shame is deserved but humiliation is not deserved’. Det finnes et element av urettferdighet i krenkelse i motsetning til skam selv om individer kan påføre seg selv skam uten at det finnes objektive grunner for skammen.
Det er få empiriske studier med krenkelse som avhengig variabel men det finnes noen som har krenkelse inkludert i spørreskjema som en av mange variabler.9,4 Brown og Harris 4 scoret stressende livssituasjoner og krenkelse var en av dimensjonene sammen med tap, følelse av å være fanget og være i fare. Birchwood et al. 4 definerte krenkelse som å inneha lavere rangstatus på grunn av sosial marginalisering eller å bli devaluert av andre. De to nevnte studiene rapporterte assosiasjoner mellom krenkelse og utvikling av depresjon og angst.
Sammenhengen mellom krenkelse og vold er lite beskrevet i empirien selv om disse kommer frem i teorier og i anekdotiske historier. Elison og Harter 3 ber forskere om å identifisere kritiske emosjoner som kan provosere adferd. De studerte retrospektivt skolemassakrer i USA. Gjerningsmennene hadde alle beskrevet opplevde krenkelser forut for udådene. Schlesinger 10 har også beskrevet at kriminelle ofte har vært utsatt for avvisninger og krenkelser forut for den kriminelle handlingen. En annen studie påviser forskjellige variablers assosiasjoner med krenkelse og funnet signifikante assosiasjoner blant annet mellom krenkelser, narsissisme og alvorlig vold. 5
Lazare & Levy
11
undersøkte begrepet skam men hans definisjoner synes å være nærere krenkelse enn skam, en erkjennelse han også har kommet til og han har skiftet fokus fra skam til krenkelse i sin siste artikkel.
12
De kaller en av reaksjonene på skam for ‘humiliated rage’. Beskrivelsen av krenkelse samsvarer med meningen vår studie har lagt i begrepet; the emotional response of people to their perception that another person or group has unfairly or unjustly lowered, debased, degraded, or brought them down to an inferior position, that they are not receiving the respect and dignity they believe they deserve.
12
Lazare og Levy 12 hevder at en krenkelse kan bli nøytralisert dersom helsepersonell hadde vært flinkere til å be om unnskyldning dersom en urett er begått.
To studier14,15 undersøkte pasientopplevd krenkelse i en akuttpsykiatrisk pasientpopulasjon (N = 102 og N = 186) og fant assosiasjoner mellom krenkelse og negative hendelser i innleggelsesprosessen. Litteratursøk har ikke identifisert noen empiriske studier som studerer negative hendelser som påvirker krenkelse utenom de før nevnte studier.14–16
Det har vært antatt at krenkelse er en sterk emosjon som vil initiere adferd, avhengig av personlighetsmønstre. Otten 16 aktiverte tre emosjoner (glede, sinne og krenkelse) hos forsøkspersoner ved hjelp av bilder og målte reaksjoner på emosjonene ved hjelp av EEG. Krenkelsesbildene ga signifikant større utslag enn både glede- og sinnebildene.
Gitt de negative virkninger som kan følge hos individer som opplever krenkelse, er det viktig å finne hvilke situasjoner som aktiverer krenkelse hos pasienter som mottar hjelp fra vårt helsevesen.
Behandling i sykehus er best tjent med pasienter som ønsker behandling og det legges ned mye arbeid i å beskrive pasientforløp som skal gjøre innleggelser og behandling smidigere. Innleggelsesprosessen er definert fra pasienten eller andre søker bistand fra helsevesenet og inntil pasienten innlegges i psykisk helsevern (kommer til eget rom).
Denne studiens forskningsspørsmål er som følger:
Er det assosiasjoner mellom pasientopplevd krenkelse og negative faktorer i innleggelsesprosessen? Hvilke hendelser er sterkest assosiert med pasientopplevd krenkelse? Er det kjønnsforskjeller i opplevd krenkelse i innleggelsesprosessen til akuttpsykiatrisk avdeling?
Metode
Studien ble gjort ved akuttpsykiatrisk avdeling med fire akutte poster, to lukkede og to åpne. Hver av postene hadde åtte pasientsenger og en åpen post med ti pasientsenger. Alle med separate rom. Sykehusets geografiske omgivelser hadde 95.000 mennesker ≥18 år.
Utvalg
Vi inviterte fortløpende pasienter som ble innlagt på to lukkede psykiatriske poster i perioden Mars 2005 til Oktober 2006. Eksklusjonskriterier var dementia, organisk baserte forvirringstilstander, manisk eller hypoman fase, reinnleggelse, pasienter som snakket dårlig norsk og pasienter som ble utskrevet innen 48 timer. Studien inkluderte bade frivillig innlagte og tvangsinnlagte pasienter. Alle pasienter ble intervjuet i løpet av de første 48 timer etter innleggelsen bort sett fra noen få med forvirringspsykose som ble intervjuet i løpet av de første ukene.
I løpet av datasamlingsperioden ble det innlagt 191 pasienter under tvangsparagraf og 54 var reinnleggelser, 78 av pasientene tilfredsstilte ikke inklusjonskriteriene, 7 pasienter ville ikke være med i undersøkelsen og en pasient trakk tilbake samtykket om deltagelse i studien og 7 pasienter ble ikke intervjuet på grunn av administrative feil. Antall tvangsinnlagte i studien ble derfor 98. På grunn av en overvekt av frivillig innlagte pasienter ble disse intervjuet på forhåndsdefinerte dager, 160 pasienter ble da innlagt, 48 pasienter tilfredsstilte ikke inklusjonskriteriene, 8 ville ikke la seg intervjue og 7 pasienter ble ikke intervjuet grunnet administrative feil. Antall frivillige innlagte pasienter ble derfor 88.
Måleinstrumenter
Intervjubaserte instrumenter
Åtte erfarne miljøarbeidere, sammen med forfatter, foretok intervjuene samt assistanse dersom noen av pasientene trengte hjelp. Diagnoser ble satt av psykiater ved avdelingen i henhold til ICD-10 17 og bare hoveddiagnosen ble benyttet i denne studien. For å undersøke internkonsistensen mellom intervjuerne så ble det laget to narrative pasienthistorier som ble skåret av alle intervjuere i henhold til en baselineskåring på forhånd gjort av forfatter. Reliabilitetsanalyse viste α = 0.87–0.97.
Demografiske variabler
Utdannelse ble delt inn i tre kategorier (≤9, 10–11, ≥12 år) basert på antall år i skole. Arbeid ble dikotomisert, betalt arbeid eller egen arbeidsgiver versus arbeidsledig eller pensjon/pensjonert. Sivilstatus ble også dikotomisert til parforhold som inneholdt gifte eller samboere og ikke-parforhold som inneholdt enslige, skilte og bor alene.
Pasienters egenrapporterte krenkelse
Opplevd krenkelse ble målt ved Cantril stige som er en visuell, analog skala med verdier fra 1 (minimum krenkelse) til 10 (maksimum krenkelse). Dette måleinstrumentet har vist seg å ha gode psykometriske egenskaper, 18 og har blitt benyttet i mange studier om pasienterfaringer. I tillegg til Cantrils stige spurte vi også om pasientene hadde opplevd krenkelse i innleggelsesprosessen til den akuttpsykiatriske avdelingen. Den kontinuerlige variablene ble dikotomisert på gjennomsnittsverdien som viste seg å være i overensstemmelse med pasientene ja/nei svar på opplevd krenkelse.
Klinisk validering av fenomenet ‘krenkelse’
I løpet av et år ble det gjennomført gruppesesjoner med alle pasienter (N ≈ 450) i den akuttpsykiatriske enheten. Et av spørsmålene som ble gjentatt var ‘opplevde du/dere krenkelse når dere ble lagt inn?’ Pasientenes beskrivelser var svært nært opptil den definisjonen vi har benyttet tidligere. Følelsen av å være mindreverdig, av mindre verdi enn andre, var noen av uttrykkene som ble brukt og det var ingen diskrepans mellom pasientene om hvordan dette ble oppfattet. På spørsmål om de kunne si litt om situasjoner rundt krenkelsen, fikk vi beskrivelser som korresponderte med The Admission Experience Survey. Gruppesesjonene fulgte ikke vitenskapelige krav om opptak og transkribering men gir en god indikasjon fordi beskrivelsene kommer fra den aktuelle populasjonen og ikke fra sekundærkilder som helsepersonell eller teori. I tillegg til pasientbeskrivelser har jeg diskutert spørsmålene i Admission Experience Survey (AES) med forskere i MacArthur gruppen fra USA samt skandinaviske forskere.
AES ble utviklet av the MacArthur Research on Mental Health. I USA. Dette spørreskjemaet ble benyttet for å samle informasjon om pasienters reaksjoner til innleggelser i psykiatriske avdelinger, 19 og vi brukte seks av spørsmålene i vår studie. Vi spurte pasientene om de hadde blitt hørt, fått sagt sin mening om innleggelsen, blitt overtalt, truet eller om det hadde blitt brukt fysisk makt overfor dem samt om pasientene mente at innleggelsen var riktig. Pasientene krysset av enten på Ja eller Nei og svarene ble analysert i forhold opplevd krenkelse som pasientene rapporterte på en Likert skala fra 1 (ingen krenkelse) til 10 (maksimal krenkelse).
Statistisk analyse
Kontinuerlige variabler ble analysert med paret t-test. Kategoriske variabler ble analysert ved Chi square test (χ2 test). Cohens d 20 er rapportert der denne verdien kan gi klinisk informasjon. I en tidligere studie fra 2013 15 ble cut-off verdien på krenkelse satt til 67% persentilen for å ikke overrapportere. I denne studien dikotomiseres data på gjennomsnittlig verdi for å fange opp alle som rapporterte om krenkelse og cut-off ble satt til >2 på Cantrils stige og er tilnærmet sammenfallende med ja/nei spørsmål om opplevd krenkelse.
Data ble analysert i SPSS (Pasw) for Mac, versjon 18.0. Signifikansnivået ble satt til p = 0.05 og alle tester var tosidige.
Etikk
Studien og studiedesignet ble godkjent av Regional Etisk Komite i Midt Norge og studien ble meldt til NSD. Alle pasienter ga skriftlig samtykke til deltagelse etter å ha fått muntlig og skriftlig informasjon om studien. Pasientene ble informert om sin rett til å trekke seg fra studiedeltagelse både ved innleggelsen, men også før utskriving. Retten til å trekke seg før utskriving var spesielt viktig i forhold til de pasienter som ble intervjuet i en psykotisk tilstand. Dette eliminerte den usikkerheten vi hadde i forhold til om samtykket var gitt i henhold til ‘informert samtykke’.
Styrker og svakheter
I denne studien har vi studert pasienter som innlegges på en akuttpsykiatrisk avdeling avgrenset til selve innleggelsessituasjonen men det kan ikke utelukkes at noe av rapporteringen handler om krenkelse i avdelingen siden noen av pasientene ble intervjuet noen dager etter innleggelsesdato. Ekskluderingen av pasienter i manisk/hypoman fase kan bli regnet som bade styrke og svakhet. Styrke fordi de flest av pasientene i denne sykdomsfasen er ukritiske og selvrapportering av symptomer og krenkelser kunne utgjort bias i studien. Svakhet fordi vi mangler informasjon om disse gruppene i forhold til krenkelse. Det samme kan sies om pasienter med organisk forvirringstilstand og kognitiv svekkelse.
Resultater
Frafallsanalyse
Siden så få av pasientene nektet å være med på studien så ble det ikke foretatt noen frafallsanalyse.
Demografiske karakteristika av pasienter med ingen krenkelse og opplevd krenkelse
Demografiske karakteristika av utvalget og krenkelse.
Gjennomsnittsalder var ≈ 40 (SD = 13.5) år i gruppen med ingen krenkelse og ≈ 35 (SD = 13.0) år i gruppen med krenkelse. Et signifikant antall i utvalget bodde alene (73%) og den samme fordelingen ble funnet i respondentenes arbeidssituasjon (73% uten arbeid). Tvangsinnleggelsesraten var 53% i vårt utvalg.
Gjennomsnittsalder var ≈ 40 (SD = 13.5) år i gruppen med ingen krenkelse og ≈ 35 (SD = 13.0) år i gruppen med krenkelse. I gruppen med krenkelse fant vi en større andel menn, høyere andel innlagt på tvangsparagraf, flere bodde alene og flere var uten arbeid. Gruppen som opplevde krenkelse hadde også flere med diagnosene schizophreni og rusavhengighet.
Sammenhenger mellom krenkelse og utvalgte variable i innleggelsesprosessen
Sammenhenger mellom krenkelser og negative situasjoner i hele utvalget (N = 186).
Fisher exact test.
Vi fant den største effektstørrelsen på sammenhengene mellom fysisk makt og krenkelse, etterfulgt av ikke hørt, trusler, ikke enig i innleggelse samt tvangsinnleggelse (Cohens d fra 1.21 til 0.65).
Kjønnsforskjeller i opplevd krenkelse og utvalgte variabler
Krenkelse i forskjellige situasjoner fordelt på kvinner og menn.
Fisher exact test.
Det samme var tilfellet for kvinner som følte at de ikke ble hørt (p = 0.001). Flere kvinner som mente at innleggelsen ikke var riktig opplevde krenkelse sammenlignet med de som opplevde innleggelsen som riktig (p = 0.02). Å bli overtalt til innleggelse og ikke få sagt sin mening var ikke signifikant i forhold til krenkelse (p = 0.66 og p = 0.54, respektivt).
Signifikant flere menn opplevde krenkelse når det ble brukt fysisk makt under innleggelsen (p = <0.001). Det samme var tilfellet for menn som mente innleggelsen ikke var riktig (p = 0.001) og når de opplevde å ikke bli hørt (p = 0.001). Signifikant flere menn opplevde også krenkelse når de ble truet til innleggelse (p = 0.004) eller overtalt til innleggelse (p = 0.005), sammenlignet med kvinner.
Krenkelser rapporteres i de forskjellige situasjoner en innleggelsessituasjon. Menn rapporterer oftere krenkelse enn kvinner i de forskjellige situasjoner med noen forskjeller mellom menn og kvinner som vist ovenfor.
Diskusjon
Krenkelse er definert i teorien6,8,12 og i en empirisk undersøkelse 16 som en svært sterk emosjon og reaksjoner på krenkelse er ukjent men noen er kjent. Samarbeid om behandling er viktig i alle relasjoner mellom helsepersonell og pasienter.11,13 Siden krenkelse sannsynligvis påvirker denne relasjonen, så er det viktig å redusere pasientopplevd krenkelse så langt som mulig. For å måle krenkelse så brukte vi MacArthur studiens spørreskjema som opprinnelig var ment å måle pasientopplevd tvang. 19 Vi har i tidligere studier stilt spørsmålstegn ved validiteten i dette instrumentet. Statistiske analyser har vist at spørsmålene måler det samme fenomenet men analysene kan ikke si noe om hva som måles. Fordi vi skal legge vekt på pasienters egne utsagn så er de fleste av spørsmålene definert inn mot krenkelsesopplevelse og ikke tvangsopplevelse. Rapportering av tvang krever en kognitiv analyse om pasienter har opplevd tvang eller ikke, som vurdering av asymmetri i makt, urettferdighet og lovmessighet ved innleggelsen. Pasienter som innlegges i akuttpsykiatrien er hovedsaklig i en følelsesmessig ubalanse og det er mer sannsynlig at de rapporterer den følelsesmessige opplevelsen som dreier seg om devaluering, å føle seg mindreverdig og urettferdig behandlet og ikke vært enig i innleggelsen.
Utvalget var pasienter som ble innlagt på to akuttpsykiatriske avdelinger i en på forhånd bestemt tidsperiode. En tvangsrate på 53% på en akuttavdeling er høy. Forklaringen er at de to avdelingene var de som tok imot pasienter på tvangsparagraf og de to andre avdelingene på sykehuset hadde hovedsaklig frivillig innlagte. En annen forklaring er at vi inkluderte færre frivillig innlagte sammenlignet med raten på tvangs- og frivillig innlagte på de to avdelingene. Den gjennomsnittlige fordelingen på tvang og frivilllig innleggelse på hele psykiatrisk avdeling var ≈ 17%, noe som er sammenlignbart med de fleste psykiatriske sykehus i Norge, selv om variasjonene er store. Det er usikre tall på grunn av antatte målefeil på ulike institusjoner. 21
Gruppen som rapporterte krenkelse var 5 år yngre enn gruppen som rapporterte ingen krenkelse. Det kan ha sammenheng med at de yngre har mindre erfaring i form av færre innleggelser og reagerer sterkere på forhold i innleggelsesprosessen. Mange av respondentene var enslige og uten arbeid, faktisk det motsatte forholdet av det vi finner i den generelle befolkningen. Når et menneske bor alene og ikke har det sosiale nettverket som mennesker vanligvis har, både i form av venner og arbeidskolleger kan tolkinger avhendelser bli dimensjonert og opplevd på en annen måte enn om en hadde mennesker rundt seg som en kunne ha diskutert og snakket med. En annen forklaring kan være at mennesker som tvangsinnlegges er i behov av mer individuelle innleggelsesrutiner, mer tilpasset den enkelte.
Gruppen diagnostisert med schizophreni og rusmiddelavhengighet rapporterte signifikant oftere krenkelse sammenlignet med andre diagnostiske grupper. Noe av forklaringen kan være at disse gruppene også kommer dårligst ut på mange demografiske variabler og føler seg som mindreverdige borgere. De opplever sannsynligvis ofte devalueringer av seg selv i det sosiale liv og er kanskje mer oppmerksomme og sårbare for krenkelser. En annen forklaring kan være at helsepersonell oppfører seg annerledes, kanskje mer paternalistisk, overfor disse gruppene av mennesker og dermed påfører mennesker med schizophreni og rusmiddelavhengighet oftere krenkelser sammenlignet med pasienter som har andre psykiatriske diagnoser.
Siden tvangsinnleggelser ofte er mer dramatiske enn frivillige innleggelser og politiassistanse blir ofte brukt, så er det naturlig at denne typen innleggelser aktiverer krenkelse, noe som også gjenspeiles i vårt materiale.
Analyse av hele materialet viser at det er sterke assosiasjoner mellom krenkelse og de forskjellige negative situasjoner som ble analysert. Å bli innlagt der det ble brukt fysisk makt, var signifikant assosiert med krenkelse og det kan styrke argumentasjonen om mindre bruk av politi og mer bruk av fagpersoner i innleggelser til psykisk helsevern.
Kvinner rapporterte signifikante assosiasjoner mellom krenkelse og variabelen ‘ikke hørt’, ‘trusler’ og ‘fysisk makt’ under innleggelsesprosessen.
Menn rapporterte signifikante assosiasjoner mellom krenkelse og variablene ‘ikke hørt’, ‘overtalelse’, ‘trusler’, ‘fysisk makt’ og ‘ikke enig i innleggelsen’ under innleggelsesprosessen.
Menn rapporterte prosentvis sterkere assosiasjoner mellom krenkelse og negative situasjoner på alle de ovenstående bortsett fra ‘trusler’. Det kan se ut som kvinner reagerer mer negativt på trusler enn menn men siden antallet rapporteringer er så lavt så er det stor usikkerhet rundt dette funnet selv om det ble benyttet statistiske tester egnet for lavt antall respondenter.
De to variablene ‘ikke hørt’ og ‘ikke sagt sin mening’ kan ha blitt oppfattet som to retninger av samme spørsmål men uansett så er de sterkeste assosiasjonene hos begge kjønn på variabelen ‘ikke hørt’ og dette er sannsynligvis det som er viktigst for pasienter når de legges inn i en psykiatrisk avdeling.
Variabelen ‘overtalt til innleggelse’ er interessant fordi den ikke var signifikant assosiert med krenkelse hos kvinner (p = 0.66) men signifikant assosiert med krenkelse hos menn (p = 0.005). Det kan se ut som menn opplever overtalelse til innleggelse sterkere enn kvinner. Det kan hende de lettere føler seg lurt til innleggelse og derfor også kan oppleve en overtalelse som et angrep på eget selvbilde i større grad enn kvinner. Dersom en må legge inn en person på tvangsparagraf kan innleggelsen skje på en smidigere måte dersom en starter med å overtale fremfor trusler og/eller fysisk makt. Dette er i samsvar med anbefalinger fra en amerikansk studie. 19
Innleggelser i en akuttpsykiatrisk avdeling, kanskje ved hjelp av uniformert politi og politibil, kan aktivere opplevelser av å være mindreverdige. I slike situasjoner er det viktig å kompensere for dette ved for eksempel alternative innleggelsesrutiner. Vi vet at den beste prediktor for fremtidig adferd er adferd i fortiden. 22 En pasient som har vært innlagt flere ganger tidligere og vært uvillig til innleggelse og ta mot behandling vil sannsynligvis ikke oppføre seg annerledes ved fremtidige innleggelser. Skal vi da forvente en endring hos pasienten eller skal vi endre innleggelsesrutinene slik at påfølgende aktivering av krenkelser kan reduseres.
Pasientforløpene som beskrives, enten for spesielle pasientgrupper og flyten gjennom avdelinger eller som direkte relatert til en diagnose kan i mange tilfeller være bra. I andre sammenhenger kan det begrense mulighetene for individuell behandling av pasienter.
Fra klinisk praksis fantes regler for skjerming av pasienter som oppholdt seg på skjermingsrommene. Disse reglene var viktige, men enda viktigere var skjemaet som gikk på unntak fra skjermingsreglene. Dette dokumentet var det som gjorde at hver enkelt pasient fikk en individuell vurdering av hvilke skjermingsregler som kunne fravikes. Pasientforløpsbeskrivelser om innleggelsesprosedyrer til en akuttpsykiatrisk avdeling kunne hatt et lignende dokument, unntak fra det vedtatte forløpet og forfattet av pasient og helsepersonell. Ønsket behandling i både innleggelse og innleggelsesprosess kunne beskrives slik at en visste hva pasientene opplevde som devaluering og som kanskje trigget uønsket adferd og manglende samarbeid om behandling ved eventuelle reinnleggelser i akuttpsykiatrien.11,13 Selv om symptombildet ved neste innleggelse kan ha forandret seg så kan et slikt dokument være retningsgivende. Dette er diskutert i en offentlig utredning 23 og det er konkludert og lovfestet at pasienters selvbestemmelse skal tillegges betydelig vekt. Dersom det psykiatriske hjelpeapparatet utøver urett mot en pasient, og dette blir identifisert, så er det sannsynlig at en unnskyldning kan være med å nøytraliserer krenkelsesopplevelsen hos pasienter. 11 Sammenhenger mellom juridiske aspekter knyttet sammen med erstatningsspørsmål kan sannsynligvis gjøre helsepersonell forsiktige i forhold til å be om unnskyldning men dette bør ikke være en hindring dersom urett er gjort.
Konklusjon
Tvangsinnlagte pasienter opplever mer krenkelse i innleggelsesprosessen til psykiatriske akuttavdelinger sammnelignet med frivillige innlagte. Flest pasienter opplever krenkelser når fysisk makt brukes og når de ikke blir hørt. Trusler i prosessen utløste også krenkelsesopplevelse samt at innleggelsen ikke ble opplevd riktig. Denne studien viser noenlunde de samme resultatene som vår studie fra 2007 og styrker resultatene som rapporteres her. Akuttpsykiatrien er et område der krenkelse oppstår og klinikere kan være ekstra, spesielt i de situasjoner som beskrives her. Menn opplever mer krenkelse sammenlignet med kvinner i innleggelsessituasjonen. Mer forskning på alternative innleggelsesrutiner og innholdet i behandlingsinstitusjoner bør initieres og spesielt hvordan en kan løse dilemmaer i forhold til pasienters muligheter for å være med å bestemme/forhåndsfortelle hva som er best for den enkelte. Dersom krenkende handlinger er utført fra helsepersonell, så kan en unnskyldning til pasienter være med å nøytralisere krenkelsen. Sannsynligvis kan resultater fra denne studien overføres til andre pasientgrupper og pårørende innen rusomsorg, somatikk, eldreomsorg og ungdom samt forebygging av mobbing.
Footnotes
Funding
This research received no specific grant from any funding agency in the public, commercial, or not-for-profit sectors.
Conflict of interest
The author declares that there is no conflict of interest.