Abstract
Although physical exercise reduces risks of disease and improves older persons’ quality of life and daily functioning, people become less active with advancing age and few exercise regularly. The aim of the study was to illuminate older persons’ experiences of regularly exercising in groups. Three focus group interviews were conducted with 18 community-dwelling people aged 80 years and over. They were asked about their experiences of exercising regularly, changes in physical functioning and health, and the value of exercising in groups. The interviews were analysed using qualitative content analysis. Three main themes and five subthemes were identified. The findings showed that exercising contributed to experiences of well-being, maintenance or improvement of physical functioning. Exercising in groups resulted in companionship, satisfaction, mutual support and encouragement. Self-efficacy was expressed in the interviews. Health personnel may enhance physical exercise in older people by combining activities that promote wellbeing, maintenance or improvement of physical functioning, and social contact. Self-efficacy can be enhanced by focusing on physical progress and coping experiences and reducing risks and discomfort while exercising.
Introduksjon
Det er godt dokumentert at fysisk trening fremmer helse og bidrar til lavere sykdomsrisiko, bedre livskvalitet og økt funksjonsdyktighet i eldre år.1–4 Anbefalt aktivitet for mennesker over 65 år er minimum 30 minutters gange i moderat tempo hver dag, evt. i mindre bolker av fem til ti minutters varighet. 5 Eldre med nedsatt funksjonsnivå eller sviktende helse anbefales å være så fysisk aktive som evne og helsetilstand tillater. 6 Fysisk aktivitet omfatter all kroppslig bevegelse og aktiviteter i dagliglivet som øker energiforbruket utover hvilenivå. Begrepet trening er mer avgrenset og defineres som fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert og utføres regelmessig for å bedre eller vedlikeholde helse eller prestasjonsnivå.2,6
Undersøkelser viser at det aldri er for sent å begynne å trene og at treningseffekten er like god hos eldre som hos yngre. 2 Selv en beskjeden økning i daglig aktivitetsnivå fører til helsegevinst. 7 Eldre med dårligst fysisk form har størst helsegevinst av trening, selv i langt fremskreden alder. 2 På tross av at fordelene med fysisk trening er godt dokumentert, viser undersøkelser at folk blir mindre aktive med alderen.2,6,8,9 En undersøkelse fra Helsedirektoratet 10 viste et tydelig fall i aktivitetsnivået etter fylte 70 år, og bare 20% tilfredsstilte anbefalingene. Helsedirektoratets anbefalinger er blitt kritisert for å legge for mye vekt på målrettet trening framfor aktiviteter som har egenverdi og skaper glede og mening i hverdagen. 11
Mange faktorer påvirker graden og mengden av fysisk trening hos eldre. I tillegg til helse, vil tidligere livstil, kjønnsforskjeller, utdanning, sosial status, etnisitet og sosiokulturelle normer og forventninger innvirke.12–14 Mens aktiviteter som husarbeid og turer i skog og mark er relativt stabile over livsløpet, er det langt flere yngre enn eldre som trener innendørs. 15 Flere undersøkelser har kartlagt faktorer som fremmer og hemmer trening blant eldre. Den viktigste hindringen er dårlig helse og problemer som leddsmerter, ryggsmerter, pustebesvær eller tretthet. 16 Frykt for å falle eller smerter, ubehag eller forverring av helseproblemer ved trening er også rapportert.13,16,17 Sosiale og kulturelle normer om at eldre er for skrøpelige til å trene eller at trening er mer risikofylt med økende alder kan føre til at mange eldre avstår fra- eller blir frarådet å trene.18,19 Disse hindringene kan gjøre det vanskelig å rekruttere eldre til treningsprogram og frafallet er ofte høyt. 16
Mange eldre avstår også fra trening på grunn av manglende interesse, en tidligere inaktiv livsstil, manglende tro på egne ferdigheter eller at trening vil føre til bedre helse.1,13,20 Andre hindringer som nevnes er mangel på tid, transportproblemer, manglende tilbud eller tilretteleggelse av omgivelsene ute og inne, dårlig vær og mørke i vinterhalvåret.9,13,16,17,20,21 Å ha en venn eller en gruppe å trene sammen med, at øvelsene er morsomme og et godt forhold til treneren er faktorer som fremmer regelmessig trening blant eldre.22–24 Flere undersøkelser har funnet at det viktigste motivet for å trene blant eldre er å vedlikeholde eller gjenvinne helse og fysisk funksjon.13,14,25 Andre har funnet at dårlig helse kan virke både motiverende og hemmende. 12 Costello et al. 1 fant at aktive og inaktive eldre rapporterte de samme hemmende faktorer ved trening, men at de aktive hadde utviklet strategier for å overvinne dem.
Mange studier omhandler effekten av trening på fysisk form og helse hos eldre. Færre har undersøkt hva eldre selv mener om betydningen av trening for helse, trivsel og livskvalitet. Mye forskning er gjort om hva som fremmer og hemmer fysisk trening både blant aktive og inaktive eldre, mindre om eldres erfaringer med å delta i tilrettelagte treningsprogram.24–26 Å undersøke hvilke erfaringer eldre over 80 år har med trening er viktig, fordi antallet i aldersgruppen er økende og få av dagens eldre trener regelmessig. 4 Kunnskap om de eldste eldres erfaringer kan være nyttig for å utarbeide treningsprogram som tar hensyn til deres preferanser, verdier og normer og kan motivere dem til både å øke aktivitetsnivået generelt og starte og fortsette med regelmessig trening.
Hensikt
Hensikten med artikkelen er å belyse eldres erfaringer med å trene regelmessig i gruppe
Metode
Fokusgruppeintervju ble valgt som datainnsamlingsmetode for å få fram de eldres erfaringer og synspunkter på fysisk trening i gruppe. Metoden er ofte benyttet i undersøkelser om trening blant eldre20,27 og anses som velegnet til å få innsikt i et avgrenset tema ved at deltagerne utveksler synspunkter og erfaringer i en gruppeprosess. 28
Deltagere
Deltagerne i fokusgruppene var hjemmeboende eldre over 80 år som hadde deltatt i et ukentlig, tilrettelagt treningsprogram i regi av Utviklingssenteret for Hjemmetjenester i Sør-Trøndelag og en norsk kystkommune med cirka 3300 innbyggere, hvor avstandene er store og innbyggerne bor spredt. 29 Hensikten med treningsprogrammet var å opprettholde eller bedre de eldres helse og livskvalitet gjennom å øke aktivitetsnivået generelt og øvelser for å bedre bevegelighet, balanse, styrke, utholdenhet og kondisjon. Treningsprogrammet ble utarbeidet av fysioterapeut i samarbeid med en trener med idrettsfaglig bakgrunn. Øvelsene ble tilpasset den enkeltes fysiske forutsetninger slik at alle kunne delta.
Alle eldre i kommunen over 80 år ble invitert via post eller telefon. 58 eldre meldte seg og ble inndelt i fire treningsgrupper ut fra fysisk funksjonsnivå og bosted. Treningen var gratis, men deltagerne måtte selv ordne og betale for transport.
Deltagerne i fokusgruppeintervjuene ble rekruttert ved at treneren delte ut skriftlig informasjon med forespørsel om å delta i et fokusgruppeintervju. 18 personer sa seg villig og ble inndelt i tre fokusgrupper etter gruppetilhørighet og bosted i kommunen; én fokusgruppe med åtte deltagere fra to treningsgrupper, to fokusgrupper med fem deltagere fra de andre treningsgruppene. Tre menn og 15 kvinner i alderen 82 til 98 år (gjennomsnitt: 84 år) ble intervjuet. De hadde deltatt på trening fra ett til fem år (gjennomsnitt 2,4 år). Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført i desember 2012 og varte fra 31 til 43 minutt (gjennomsnitt 37 minutt).
Datainnsamlingsmetode
En intervjuguide ble utarbeidet med bakgrunn i prosjektet 29 og tidligere undersøkelser om fysisk trening blant eldre. Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført i et møterom på en dag det ikke var trening. Intervjuerne var utdannet sykepleiere og hadde verken deltatt i treningsprogrammet eller tidligere kjennskap til deltagerne.
For å stimulere deltagerne til å fortelle fritt om sine erfaringer, startet intervjuene med et åpent spørsmål: Hvordan har du opplevd å delta på trening? Oppfølgingsspørsmålene omhandlet motivasjon for å trene, endringer i fysisk form, erfaringer med øvelsene, å trene i gruppe og forslag til endringer i treningsprogrammet. Intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert ordrett av førsteforfatter som også ledet samtalen i fokusgruppene. Andreforfatter bidro med å observere samhandlingen og talerekkefølgen i gruppen. 28 Samtalene i fokusgruppene bar preg av at alle kjente hverandre og hadde felles erfaringer.
Analyse
Intervjuteksten ble analysert ved hjelp av trinnene i kvalitativ innholdsanalyse.30,31 Formålet var deskriptivt, dvs. å beskrive deltakernes erfaringer ved hjelp av deres egne ord og så nært opp til intervjuteksten som mulig. 32 Intervjuene ble først lest flere ganger for å få et helhetsinntrykk av innholdet og gjennomgående tema. Vi fant foreløpige temaer som velvære, vedlikehold og bedring av fysisk form samt den psykososiale betydningen av å trene i gruppe. Setninger eller lengre tekstutdrag i intervjuene med samme meningsinnhold ble deretter merket, gruppert etter tema og sammenfattet. 30 Sitater fra intervjuene blir brukt som navn på temaene for å løfte fram deltagernes erfaringer. Unntaket er mestringstro, et begrep hentet fra Bandura 33 og hvor sitater brukes som navn på undertemaene.
Etikk
Deltagerne fikk skriftlig informasjon om undersøkelsen ved invitasjonen til å delta. Informasjonen ble gjentatt og deltagerne ga skriftlig samtykke før fokusgruppeintervjuet startet. De ble forsikret om at deltagelsen var frivillig, at alle opplysninger om dem ville bli behandlet konfidensielt og at de når som helst kunne trekke seg fra undersøkelsen. Undersøkelsen ble godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Midt- Norge (REK nr. 211/1447).
Resultater
Oversikt over tema og undertema.
All bevegelse er godt for kroppen
Deltagerne sa at fysisk aktivitet i hverdagen og deltagelse i treningsgruppen var viktig fordi det bidro til velvære, vedlikehold og/eller bedring av fysisk form eller funksjon. Ingen av deltagerne hadde trent tidligere, og i samtalen skilte de ikke mellom fysisk aktivitet i hverdagen som husarbeid, fritidsaktiviteter og trening. De sa at: ‘All bevegelse er godt for kroppen’, eller ‘Man har godt av bevegelse, enten det er mye eller lite’. Alder ble ikke betraktet som en hindring for trening. ‘All bevegelse er positivt uansett om en er 14 år eller 80’. De sa at all bevegelse skapte velvære, enten fordi det ‘ … myker opp kroppen’, eller ‘ … setter hjernen i sving’. Alternativet til aktivitet var lite attraktivt: ‘Det er ikke godt å bare sitte på en stol’.
Det gjør godt å bevege seg
Deltagerne sa at å trene opplevdes som godt i seg selv og skapte velvære. ‘Det kjennes godt, for jeg får bevege meg’, eller ‘En får mykt opp leddene og får blodomløpet i sirkulasjon. Det er godt å kjenne det også’. Noen av deltagerne beskrev velvære mer spesifikt, som at det kjentes godt å ‘ … bruke hendene’, eller ‘ … å få beveget beina’. Flere sa at de opplevde velvære selv om de måtte anstrenge seg. ‘Det var noen av øvelsene som kunne være tunge, men du hadde nå glede av det’.
Det hjelper til å holde formen vedlike
En annen betydning av å trene var for å opprettholde fysisk form eller funksjon. De sa at trening bidro til ‘ … å beholde det som er’, eller ‘ … å holde musklene i gang. Da blir man ikke dårligere iallfall’. Flere deltagere fortalte om kroniske sykdommer og helseplager som hindret dem i å utføre enkelte aktiviteter i hverdagen eller øvelser på trening. For dem var det viktig å kunne opprettholde fysisk form og funksjon så lenge som mulig. ‘Vi er ikke blitt sprekere, men vi har ikke blitt mer støl’. Å trene for å hindre forverring av fysisk form og helseplager var viktig for dem.
Vi blir bedre av trening
Flere deltagere sa at trening bidro til bedre fysisk form. De sa de kjente seg ‘sterkere’ eller ‘sprekere’. Flere sa at gangfunksjonen var blitt bedre: ‘Jeg har blitt mye bedre til å gå. Jeg er så dårlig til å gå. Og det har kommet seg mye. Stødigere har jeg blitt’. En deltager var blitt bedre av trening etter lårhalsbrudd, en annen etter to hofteoperasjoner. ‘Jeg var litt spent til å begynne med fordi jeg er operert i begge hoftene. Jeg tror det har gjort beina godt den der treningen’. En deltaker sa at hun var blitt bedre i pusten.
Opplevelsen av endringer i fysisk form kunne være vanskelig å beskrive for deltagere med kroniske sykdommer og helseplager. ‘Ja, en blir da litt stødigere. Men når en begynner å bli så giktisk, så det ikke så mye gagn i det. Men jeg blir bedre, ja’. Flere snakket om at ubehag ved sykdom og helseplager varierte og at ‘dagsformen’ kunne hindre dem i å møte opp på trening.
Det er ikke så lite sosialt dette her samtidig som du trener deg opp
Alle deltagerne understreket at å trene i gruppe bidro til samhold og trivsel. ‘Jeg synes det er trivelig å møtes’. Noen betraktet treningstimen som en avveksling og satte pris på å komme hjemmefra, oppleve sosialt samvær, treffe kjente eller bli kjent med nye mennesker. ‘Komme ut i lag med andre. Vi sitter alene nesten hele dagen’. De understreket at det var artig å gjøre noe sammen. ‘Det er jo musikk til treningen og da blir det litt sang og mye fliring; bare det å få bruke musklene til å flire’. En deltager sa at å trene i gruppe hjalp på humøret: ‘Jeg er nedfor innimellom. Noen ganger er det svart og noen ganger er det lyst. Det hjelper på humøret’. Treningstimen ble etterfulgt av sosialt samvær. ‘Så sitter vi og snakker en halvtimes tid; prater og forteller litt forskjellig. Og så blir det bare artighet av det’.
Deltagerne sa at de opplevde støtte og oppmuntring fra de andre i gruppen, som også utfordret dem til å gjøre flere øvelser og prøve nye. At de støttet hverandre kom også tydelig fram i intervjusituasjonen. En av deltagerne sa for eksempel: ‘Jeg klarer ikke alle øvelsene’. Da utbrøt en av de andre spontant: ‘Å jo, du er nå med på det meste. Du er flink’.
Mestringstro
Det tredje temaet omhandler høy mestringstro som ble uttrykt gjennom stolthet og glede over å mestre øvelser på trening og aktiviteter i hverdagen og redusert tro på egne mestringsmuligheter på grunn av høy alder og helseplager.
Det er godt at vi greier å gjøre alle bevegelsene
Deltagerne uttrykte stolthet og glede over å mestre både øvelser på trening og aktiviteter i hverdagen. Deltagerne fortalte detaljert om treningsprogrammet og noen viste ivrig øvelsene i intervjusituasjonen mens de fortalte. Én deltager sa hun utførte øvelser hver morgen. Ellers var husarbeid en hverdagsaktivitet som skapte mestringsfølelse for de fleste. ‘Jeg holder det rent rundt meg. Ordner hele huset gjør jeg selv. I går tok jeg alt jeg har ut i snøen og banket det’. Husarbeid og trappegang ble likestilt med trening. ‘Trapper er god trening. I dag gikk vi trappene opp hit. Det var trappetrening’. Flere var ute og gikk tur ‘ … hver dag’, eller ‘ … litt med rullator’. ‘Jeg går noen turer. Det er svært’. Flere fortalte at de måket snø på tross av helseproblemer. I går morges da jeg dro på trim, måtte jeg måke snø for å komme meg ut. Jeg har ordnet meg en passende teknikk når jeg skal ta snøskuffa så jeg ikke får vondt i ryggen. Jeg har en egen metode for å løfte opp snøskuffa.
Flere deltagere fortalte at de utførte håndarbeid som strikking av sokker, hekling av løper og brodering. ‘Bra å bruke hendene også’. I tillegg til trening fortalte flere at de var på arbeidsstua daglig eller deltok i fellesaktiviteter i tilknytning til trygdeleilighetene.
Det er ikke alt jeg klarer
Redusert mestringstro hos deltagerne kom fram når de snakket om øvelser de ikke mestret på trening eller helseproblemer som hindret aktivitetsutfoldelse i hverdagen. De fortalte om akutte og/eller kroniske helseproblemer som hjerneblødning, hjerteinfarkt, lårhalsbrudd eller sykdommer i muskler, skjelett eller ledd. En deltager sa: ‘Jeg klarer ikke å rette ut hånden’, en annen at ‘De loddene greier jeg ikke, for skuldrene er utslitte’. Flere hadde problemer med å stå og gå. ‘Jeg har bein som ikke fungerer’, eller ‘Jeg har dårlig balanse’. Noen hadde flere helseplager. ‘Jeg er svimmel og hoftene er ferdige’. For andre var alderen en begrensing. ‘Det går ikke an når en blir så gammel, at en skal bli ung igjen’. På grunn av helseproblemer eller varierende dagsform var det viktig for deltagerne å avgjøre om de skulle delta på trening og hvilke øvelser de kunne utføre. ‘Føler du en dag at du ikke er i form, så får du fritak. Det er ingen som presser deg til å fortsette’.
Dårlig helse, høy alder og problemer med å utføre øvelser på trening eller aktiviteter i hverdagen kunne på den ene siden føre til redusert mestringstro: ‘Å bli så forferdelig mye sprekere, det tror jeg ikke på’. På den andre siden fortalte de stolt om øvelser de mestret. ‘En får være med på det en kan eller klarer’. Treningsopplegget ble beskrevet som fleksibelt slik at de kunne gjøre alternative øvelser dersom det var noe de ikke klarte. Flere sa: ‘Da må jeg gjøre noe annet’, for eksempel gjøre øvelsene i sittende i stedet for stående stilling.
Diskusjon
Hensikten med artikkelen var å belyse eldres erfaringer med å trene regelmessig i gruppe. Vi har ikke funnet tidligere studier som belyser erfaringene til eldre over 80 år som har deltatt i et treningsprogram over så lang tid. Resultatene viste at regelmessig trening var viktig for deltagerne fordi det bidro til velvære, vedlikehold eller bedring av fysisk form og mulighet for sosial kontakt, trivsel og moro. Mens opplevelsen av velvære og vedlikehold av fysisk form var en viktig motivasjonsfaktor for å trene, var det færre som trakk frem forventninger om bedre helse eller fysisk form. Dette resultatet kan for det første skyldes stor variasjon i alder og funksjonsnivå blant deltagerne i utvalget. For noen var bedre helse eller fysisk fremgang kanskje ikke et realistisk mål på grunn av kronisk sykdom, fysisk svekkelse eller varige helseproblemer. Resultatene kan også tolkes som at de verdsatte velvære, vedlikehold av fysisk form og det sosiale utbytte av trening høyere enn fysisk fremgang.
De eldre skilte ikke mellom fysisk aktivitet og trening, men brukte begrepene om hverandre og fortalte om husarbeid, håndarbeid, trappegang og gåturer ute som likestilt med trening. Dette kan skyldes at ingen deltagere hadde tidligere erfaring med trening og ikke var fortrolig med begrepet. Undersøkelser har funnet at eldre forstår og bruker disse begrepene forskjellig. 27 Mye tyder på at å være i god nok fysisk form til å kunne utføre meningsfulle og nyttige aktiviteter i hverdagen, var viktigst for de fleste.
De eldre uttrykte at fysisk trening bidro til velvære. Også tidligere undersøkelser har funnet at trening kan bidra til velvære og livsglede hos eldre.22,24 Flere eldre fortalte at det kjentes godt å utføre relativt små øvelser og bevegelser som ‘ … å strekke fingrene’ eller ‘ … røre på beina’. Dette tyder på at selv eldre med helseproblemer opplever velvære ved fysisk trening. Mens andre undersøkelser har funnet at eldre med helsesvikt ofte forbinder trening med smerter og fysisk ubehag,13,16,17 var det ingen eldre i vår undersøkelse som fortalte om fysiske ubehag ved trening. Dette kan skyldes at de hadde mulighet til å gjøre alternative øvelser ved eventuelle fysiske plager eller begrensninger.
Å trene i gruppe sammen med andre på samme alder og funksjonsnivå bidro til samhold, trivsel og moro, ifølge de eldre. Tidligere undersøkelser har funnet at mange eldre foretrekker aktiviteter som skaper glede og sosialt fellesskap.22–24 Selv om det var individuelle variasjoner i utvalget, tyder resultatene på at det fysisk utbyttet av trening var like viktig for de eldre som det sosiale felleskapet i gruppen. De ga uttrykk for at de likte øvelsene og opplevde støtte og oppmuntring både fra trenerne og de andre i gruppen. Mye tyder på at det sosiale fellesskapet bidro til både å øke motivasjonen og redusere frykten for nye og ukjente øvelser. Mens tidligere undersøkelser har funnet at eldre avstår fra- eller blir frarådet å trene på grunn av frykt for at trening vil forverre helseplager,18,19,34 tyder resultatene i vår undersøkelse på at trening bidro til økt selvtillit og trygghet for at fysiske anstrengelser ikke er farlig.
De eldre i undersøkelsen uttrykte mestringstro når de fortalte om betydningen av fysisk trening. Mens noen tidligere undersøkelser har funnet at eldre har en tendens til å se seg selv som ute av stand til fysisk trening og at mestringstro reduseres ved helsesvikt og økende alder, 35 har andre funnet at trening kan bidra til økt mestringstro og at eldre blir mer aktive til tross for ubehag og helseplager. 26 Mestringstro er ifølge Bandura, 33 evnen til å utføre og lykkes med bestemte ferdigheter i bestemte situasjoner og at personer med høy mestringstro betrakter vanskelige oppgaver som noe som må mestres heller enn unngås. At de eldre i undersøkelsen deltok regelmessig på trening til tross for sykdom og funksjonsnedsettelse, tyder på høy mestringstro. Både det å mestre øvelser og utføre hverdagsaktiviteter selvstendig kunne være kilder til mestringstro. Welmer et al. 36 fant i sin undersøkelse at hverdagsaktiviteter var viktig for eldre over 80 år fordi de førte til dobbel tilfredshet; både over å kunne utføre aktiviteten og for resultatet av arbeidet, for eksempel av husarbeid eller håndarbeid. Dette samsvarer med de eldres stolthet og glede over å kunne mestre både hverdagsaktiviteter og trening i vår undersøkelse. I tillegg fant vi at trening i gruppe bidro til trivsel og sosialt samhold.
Resultatene viste at de eldre var motiverte og hadde utbytte av regelmessig trening på tross av høy alder og helseproblemer. Utfordringen for helsepersonell blir både å oppmuntre eldre til regelmessig trening, veksle mellom øvelser de mestrer og utfordre dem til å strekke seg lenger for å vedlikeholde eller bedre helse og fysisk form.37,38 Å tilpasse øvelser til den enkeltes helsetilstand, trygge omgivelsene, redusere ubehag og risiko for skade under trening, kan fremme mestringstro hos eldre. Tidligere undersøkelser har funnet at eldre med dårlig helse ønsket at helsepersonell skulle lytte til fysiske plager, motivere og gi individuell informasjon om hvilke aktiviteter de kunne utføre og om det positive utbytte av trening. De ønsket også å sette egne mål og bestemme over øvelser og treningsintensitet.1,16,20,25,34 Mestringstro kan også fremmes ved at helsepersonell har tro på eldres evne og vilje til regelmessig trening og at trening kan bidra til å vedlikeholde og bedre helse, funksjonsdyktighet og livskvalitet hos eldre over åtti år.37,39
Undersøkelsen har flere begrensninger. Deltagerne i fokusgruppene var ulike med hensyn til alder (82 til 98 år), funksjonsnivå og hvor lenge de hadde deltatt på trening (ett til fem år). De var likevel relativt samstemte når de fortalte om sine erfaringer. Individuelle intervjuer eller mer heterogene grupper kunne ha fått fram større variasjon og rikere beskrivelser. 28 Et langsgående design med intervjuer av eldre på ulike tidspunkt ville også kunne gi bedre innsikt i eldres erfaringer med trening.
Samtalen i fokusgruppene var preget av korte svar og konformitet, noe som kan skyldes at de allerede var godt kjent med hverandres erfaringer, hadde delt dem tidligere eller svarte ut fra felles etablerte kulturelle verdier og normer i treningsgruppen. 40 Det kan også skyldes at de svarte i tråd med de trodde intervjuerne forventet av dem.
Konklusjon
Resultatene tyder på at helsepersonell kan fremme regelmessig trening hos eldre ved å tilrettelegge for øvelser de mestrer, bidrar til velvære og vedlikehold av fysisk form og inkluderer sosialt samvær. Redusert mestringstro kan motvirkes ved å skape trygge omgivelser og redusere risiko og ubehag. Mestringstro kan fremmes ved at helsepersonell fremhever fysisk fremgang og viser positive forventninger til at regelmessig trening kan bidra til bedre helse, funksjonsdyktighet og livskvalitet hos eldre over åtti år.
Footnotes
Funding
This research received no specific grant from any funding agency in the public, commercial, or not-for-profit sectors.
Conflict of interests
The authors declare that there is no conflict of interest.