The intention with the article is to elucidate some pedagogical challenges by using a method that emphasize self-directed learning. The article is based on a descriptive study wherein the students' anticipations and experiences with such a method are charted. The students were in their last semester, and they should prepare for studies in the clinical area. In the study a qualitative interview is used, and the data source in the study consists of statements from 15 students. The study shows that contact with a clinical area is important for motivation. The students are positive regarding the method, experiences with the method and clinical area are experienced as useful. The results show also that the method entails challenges in regard to responsibility and participation from both teachers and students. In order to secure diciplinal quality a balance between direction and control in preparation for learning situations is demanded. These are pedagogical challenges which need further elaboration.
Undervisningsplan, 3. studieår. Høgskolen for diakoni og sykepleie, 1995/96.
2.
Rammeplan for 3-årig grunnutdanning i sykepleie. Rådet for høgskoleut-danning i helse- og sosialfag, 1987, ajourført-89.
3.
Revisjon av Rammeplan for 3-årig sykepleierutdanning. KUF, 1992.
4.
SlåttenK.AigeltingerE.Studenterfaringer knyttet til praksisforberedende undervisning, — en kartlegging. Høgskolen for diakoni og sykepleie, Oslo, Rapport nr. 1/98.
5.
Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning. Fastsatt av kirke-, utdannings- og forskningsdepartement, 7. januar 2000.
6.
TennøeEH. Induktiv metode i syke-pleieundervisning. Undervisning av praktiske ferdigheter. Hovedoppgave i pedagogikk hovedfag, Det utdannings-vitenskaplige fakultet, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, 1996.
7.
MjølnerødH.GiljeG.Et symbolsk møte med sykepleiepraksis. Tidsskriftet Sykepleien1997, nr. 19, s. 56–57.
8.
SaasenR.Teoretisk utdanning til praktiske yrker. Kan kompetansebehovet ved praktisk yrkesutøvelse dekkes gjennom det høgskolebaserte utdan-ningssystemet? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 1995, nr. 2/3, s. 75–85.
9.
HavnV.VediC.På dypt vann — om nyutdannede sykepleieres kompetanse i møte med en somatisk sengepost. Trondheim: SINTEF, 1997.
10.
MartonF.HounsellD.EntwistleN.Hur vi lär. Raben & Sjøgren, 2.opp-lag, 1996.
11.
EntwistleN.Experiences of Understanding and Strategic Studying. University of Toronto Library, paper at the Annual Meeting of the Amercan, Educational Research Association, New Orleans, 1994, 4–8. april.
12.
BjørgenI.Det amputerte og det fullstendige læringsbegrepet. Et forsøk på å ordne en del forhold omkring læringsbegrepet. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 1992, nr. 1, s. 9–28.
13.
BjørgenI.Ansvar for egen læring. 4.utgave. Trondheim: Tapir, 1995.
14.
BjørgenI.Læringsreformer i den videregående skole. Konsekvenser for elevens læringsprosess og ansvarsfor-delingen mellom elev og lærer. I: DystheO. (red.) Ulike perspektiver på læring og læringsforskning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 1996, s. 47–70.
15.
EngelsenBU. Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner — hva, hvordan, hvorfor?Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997.
16.
GoodladJI. Curriculum Inquiry. The Study of Curriculum Practice. New York: McGraw-Hill Book Company, 1979.
17.
GundemBB. Læreplanpraksis og læreplanteori: En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 1990.
18.
AskerøiE.HøieM.Den erfarte læreplan som kunnskapskilde i lærerut-danning. Nordisk Pedagogik, 1994, nr. 3, s. 151–162.
19.
LoengS.Voksenpedagogikk i teori og praksis. Trondheim: Norsk voksen-pedagogisk institutt, 1990.
LoengS.Er voksne naturlig selv-styrte?Studienytt, 1991, nr. 4, s. 22–24.
22.
JensenC.N. (red.) Om voksenundervisning — grundlag for pædagogiske og didaktiske refleksjoner. Billesø & Baltzer, 1999.
23.
WisløffE.M.S.Det handler om å lære. Pedagogikk for høgskoler og universitet. Tano Aschoug, 1998.
24.
KvaleS.Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997.
25.
HellevikO.Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget, 1999.
26.
TeschR.Textbase alpha. Users manual. Center for Qualitative Research. Instituty of Aarhus, Denmark, 1989.
27.
AadlandE.«Og eg ser på deg… ». Vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Oslo: Tano Aschehoug, 1997.
28.
HarderI.Fænomenologisk kvalitativ forskning. Vård i Norden, 1/1999, publik. nr. 18, vol/årg. 10, s. 18–25.
29.
LaursenE.At lære — at — lære. I: JensenC.N. (red.) Om voksenunder-visning — grundlag for pædagogiske og didaktiske refleksjoner. Billesø & Baltzer, 1999, s. 289–299.
30.
InglarT.Lærer og veileder. Om pedagogiske retninger, veiledningsstrategier og veiledningsteknikker. Oslo: Universitetsforlaget, 1997.
31.
FagermoenMS. Sykepleie i teori og praksis: En fagdidaktisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget, 1993.
32.
Wichmann-HansenG.Andragogiske antagelser om selvstyring og ansvarlighed. I: JensenC.N. (red.) Om voksenundervisning — grundlag for pædagogiske og didaktiske refleksjoner. Billesø & Baltzer, 1999, s. 307–313.
33.
KaaeA.Vejlederrollen ved pro-jektarbeide. I: JensenC.N. (red.) Om voksenundervisning — grundlag for pædagogiske og didaktiske refleksjoner. Billesø & Baltzer, 1999, s. 383–403.
