Science as a Vacation: A History of Ecology in Norway

Weber Max , “Science as a vocation”, in Lassman Peter Velody Irving Martins Herminio (eds), Max Weber's ‘Science as a vocation’ (London, 1989), 3–31, pp. 18, 27. Originally published as “Wissenshcaft als Beruf” in 1919. Cf. Steven Shapin, Science as a vocation: Technical knowledge and personal virtue in late modernity (forthcoming).

White Richard , “‘Are you an environmentalist or do you work for living?’: Work and nature”, in Cronon William (ed.), Uncommon ground (New York, 1995), 171–85.

Weber , “Science as a vocation” (ref. 1), 30; idem, The Protestant ethic and the spirit of capitalism (New York, 1930).

Snow Charles P. , The two cultures and the Scientific Revolution (Cambridge, 1959). On the history of the University of Oslo see Collett John Peter , Historien om Universitetet i Oslo (Oslo, 1999).

The most comprehensive anthology of articles from this period is the excellent collection of Reed Peter Rothenberg David (eds), Wisdom in the open air: The Norwegian roots of deep ecology (Minneapolis, 1993). See also Rothenberg David , Is it painful to think? Conversations with Arne Næss (Minneapolis, 1993); and Eyerman Ron , “Intellectuals and popular movements: The Alta confrontation in Norway”, Praxis international, iii (1983), 1983–98. For a parallel history in Sweden see Sandell Klas Sörlin Sverker (eds), Frliluftshistoria: Från ‘härdande friluftslif’ till ekoturism och miljöpedagogik (Stocholm, 2000); and Söderqvist Thomas , The ecologists: From merry naturalists to saviours of the nation, a sociologically informed narrative survey of the ecologization of Sweden (Stockholm, 1986). See also Acot Pascal , Histoire de l'écologie (Paris, 1988); Buell Fredrick , From apocalypse to way of life (New York, 2003); Bocking Stephen , Ecologists and environmental politics (New Haven, 1997); Golley Frank Benjamin , A history of the ecosystem concept in ecology (New Haven, 1993); Hagen Joel B. , An entangled bank (New Brunswick, 1992); Kingsland Sharon E. , The evolution of American ecology 1890–2000 (Baltimore, 2005); Kohler Robert E. , Landscapes and labscapes (Chicago, 2002); Mitman Gregg , Reel nature (Cambridge, MA, 1999); Weiner Douglas , A little corner of freedom (Berkeley, 1999); and Worster Donald , Nature's economy, 2nd edn (Cambridge, 1994).

Central Bureau of Statistics, Holiday house survey (Oslo, 1967/1968, 1970); Outdoor life (Oslo, 1970, 1974); and Holiday survey (Oslo, 1968).

Berntsen Bredo , “Nasjonalparker”, Naturen, xcvi (1972), 195–204; idem, Naturvernets historie i Norge: Fra klassisk naturvern til økopolitikk (Oslo, 1977); idem, Grønne linjer: Natur- og miljøvernets historie i Norge (Oslo, 1994), 114–76; idem, Norsk natur- og miljøvernlitteratur 1908–1980: En annotert bibliografi (Oslo, 1982); anonymous (ed.), Miljøvern og kraftutbygging (Oslo, 1970); Henriksen Olav G. (ed.), Kvinner i fjellet (Lom, 2002); Repp Gunnar , “Norwegian relationships to nature through outdoor life”, in Neuman Jan Mytting Ivar Brtnik Jiri (eds), Outdoor activities (Lüneburg, 1996), 32–42; Jansen Alf-Inge , Makt og miljø: En studie av utformingen av den statlige natur og miljøvernpolitikken (Oslo, 1989), 51–101; Dale Eivind Jervan Hilde Midttun Atle Myhre Jan Eivind Namtvedt Dag , Ressursforvaltningens historie (Oslo, 1984), 35–84; and Hafsten Ulf , Naturvernets århundre (Oslo, 1977).

Dahl Eilif , Økopolitikk og økologi (Oslo, 1971), 9; idem, “Miljøforskning, produktforskning og prioriteringen av oppgavene”, Forskningsnytt, iv (1968), 1968–67; Huse Sigmund , “Naturvern på økologisk grunnlag”, Norsk natur, i (1965), 1965–7; and Lid Gunnar , “Om dyrelivet i den foreslåtte nasjonalparken på Hardangervidda”, Norsk natur, ii (1966), 1966–71.

Larsen Thor , “Økologi og sunn fornuft”, Norsk natur, vii (1971), 40–41. Larsen was a marine biologist at the University of Oslo.

Østbye Eivind , “Høyfjellsøkologisk forskningsstasjons historie”, in Finse: Et senter for høyfjellsforskning (Finse, 1997), 3–9; idem, Bibliography of the Finse area 1781–1996 (Finse, 1997); and Jørstad Finn R. , Historien om Finse (Bergen, 1998).

‘Ecology’ as a term had only been in intramural use among social anthropologists, most notably Fredrik Barth who introduced human ecological perspectives in Norway. Kleivan Helge , “økologisk endring i Labrador”, Naturen, lxxxvi (1962), 200–13, note 1.

Dahl Eilif , Forelesninger i økologi (Ås, 1966); Odum Eugene P. , Fundamentals of ecology, 2nd edn (Philadelphia, 1959); and Thamdrup H. M. , Naturens husholdning (Oslo, 1966).

Østbye Eivind , “Aktuell forskning i enkle økosystemer, med særlig henblikk på høyfjellsforskning I Norge”, Forskningsnytt, iv (1967), 70–73.

Kohler Robert E. , All creatures: Naturalists, collectors and biodiversity, 1850–1950 (Princeton, 2006), 92.

Borchgrevink Nils , “Naturfølelse og naturvern”, Samtiden, lxxvii (1968), 360–6, pp. 360, 361; Johansen Arne B. , “Hardangervidda skal utforskes: Et prosjekt for tverrvitenskaplig kulturforskning i gang fra 1970”, Forskningsnytt, xiv (1969), 1969–29; and Hagen Anders , “Fra Hardangervidda historie”, Forskningsnytt, xv (1970), 1970–35.

Næss Arne , “The conquest of mountains: A contradiction?” [1970] in Trumpeter, xxi (2005), 55–56; and Anker Peder , “The philosopher's cabin and the household of nature”, Ethics, place and environment, vi (2003), 2003–41.

Zapffe Peter Wessel , Barske glæder, ed. by Kvaløy Sigmund (Oslo, 1969); and Kvaløy Sigmund , “Peter Wessel Zapffe og verdien av utemmet natur”, in Fløistad Guttorm Christiansen Per Fredrik (eds), P. W. Zapffe: Dikt og drama (Oslo, 1970), 252–65.

Faarlund Nils , Friluftsliv: Hva — Hvorfor — Hvordan (Oslo, 1973), 11; and Faarlund Nils , “Hva mener vi med friluftsliv?”, Mestre fjellet, xv (1973), 1973–6.

Næss Arne , “The Norwegian roots of deep ecology”, in Dahle Børge (ed.), Nature: The true home of culture (Oslo, 1994), 15–19; Faarlund Nils , “Hva mener vi med friluftsliv?”, Mestre fjellet, xv (1973), 1973–6; idem, “Friluftsliv — A Way Home”, in Dahle Børge (ed.), Nature: The true home of culture (Oslo, 1994), 21–26; and Setereng Sigmund Kvaløy , “Inside nature”, ibid., 29–37, 1973 drawing on p. 33.

Kvaløy Sigmund , Musikk-kritikk og kommunikasjon (Oslo, 1965); and Faarlund Nils , “Sigmund 70 år!”, Tindeposten, iv (2004), 2004–19.

Weber , “Science as a vocation” (ref. 1), 21.

Østbye Eivind , “Hardangervidda, Norway”, Ecological bulletins, xx (1975), 225–64; and Dahl Eilif , “Globale ressursproblemer”, Samtiden, lxxxii (1973), 1973–67.

Engelskjøn Torstein , Biologisk forskning i Norge: En analyse med spesiell vekt på grunnforskningens ressurser, organisasjon og innhold (Oslo, 1972), 7–8, 39–40.

Sundby Ragnhild , “Globalforgiftning”, Naturen, lxxxix (1965), 3–11; Carson Rachel , Silent spring (Greenwich, 1962); and idem, Den tause våren (Oslo, 1962).

Vik Rolf , “Hvor står biologene i teknikkens århundre?”, Naturen, xci (1967), 259–69, p. 269; von Wright Georg Henrik , “Essay om naturen, mennesket og den vitenskaplig-tekniske revolusjon”, Naturen, xci (1967), 1967–80; Cousteau Jaques Yves , “Er klokken blitt tolv?”, Naturen, xciv (1970), 1970–20; White Lynn , “Den økologiske krises historiske røtter”, Naturen, xcv (1971), 1971–92; Valum Brunjulf (ed. and transl.), Øko-katastrofe: Artikler fra det amerikanske tidsskrift Ramparts med to tillegg om Mardøla-saken (Oslo, 1971); and Hegseth Bjørn L. , Miljøkunnskap — Miljøvern: Forsøk på en oversikt (Trondheim, 1970).

Kwa Chunglin , “Representations of nature mediating between ecology and science policy: The case of the International Biological Programme”, Social studies of science, xvii (1987), 413–42; and Worthington Edgar B. (ed.), The evolution of IBP (Cambridge, 1975).

Vik Rolf , International Biological Programme: Final report Scandinavian countries (Oslo, 1975), 7; International Biological Programme, IBP i Norge: Årsrapport (Oslo, 1968–74); and Wielgolaski F. E. , “Fenologi, produksjonsøkologi og andre kjente eller ukjente økologiske begreper”, Naturen, xcii (1968), 1968–84.

Vik Rolf Wielgolaski F. E. , “Det Internationale Biologiske Program i 1969”, Forskingsnytt, xv (1970), 14–20, p. 14, 16.

Fægri Knut , “Den klassiske biologis stilling i moderne naturvitenskap”, Naturen, xc (1966), 528–46, p. 531, 540; and Roll-Hansen Nils , Det Internasjonale Biologiske Program (IBP) i Norge (Oslo, 1982).

Vik Rolf , “Naturvern er menneksevern”, Naturen, xc (1966), 195–205, p. 195; and idem, “Hvor står biologien I teknikkens århundre?”, Forskningsnytt, xi (1966), 1966–19.

Eilif Dahl quoted in anonymous (ed.), Working meeting on analysis of ecosystems: Tundra zone (Ustaoset, 1968), 7. Similarly in Semb-Johansson Arne , “Samspillet i naturen”, in Frislid Ragnar Semb-Johansson Aren (eds), Norges dyr (Oslo, 1971), v, 44–58.

Anonymous (ed.), Working meeting (ref. 31), 32.

Gjærevoll Olav , “Forord”, in Valtiala Nalle , Mennesket — Et skadedyr? (Oslo, 1970), 7–8.

Anonymous , “‘Aksjon Hardangervidda’ i gang”, Norsk natur, vi (1970), 122–4; and Økland Jan , “Naturviten og naturbruk: Om dyreliv og miljöforhold I norske vassdrag”, Naturen, xci (1967), 1967–97.

Skage Olav R. , Hardangervidda: Naturvern — Kraftutbygging (Oslo, 1971), 9. Skage summarized unpublished reports by Semb-Johnsson Arne Løvlie A. Elgmor K. Mysterud Ivar Østbye Eivind . Ivar Mysterud and Eivind Østbye, “Vitenskaplige interesser og vassdragsreguleringer på Hardangervidda”, Forsknignsnytt, i (1972), 1972–45; and idem, “The future of Hardangervidda”, Research in Norway, i (1973), 1973–68.

Vik Rolf , “Forord”, in Vassdrag og samfunn, ed. by Vik Rolf (Oslo, 1971), 11; and idem, “Vårt miljø og biologenes ansvar”, Samtiden, lxxviii (1969), 1969–69.

Skjervheim Hans , “Naturvern og politikk”, Øyvind Østerud, “Naturverdier og samfunn — En ideologisk skisse”, and Gunnar Skirbekk, “Distrikshøgskolar, mot-ekspertise og populisme”, in Vassdrag og samfunn, ed. by Vik Rolf (Oslo, 1971), 180–8, 189–210, 213–34, see p. 181; and Enger Per S. , “Hva nå med norsk biologi?”, in Roll-Hansen Nils Skoie Hans (eds), Forskningspolitiske spørsmål i norsk biologi (Oslo, 1974), 86–96.

Lyngnes Rasmus , “Kan biologisk kunnskap gjeve dei unge mål og meining med livet”, Naturen, xcvi (1972), 392–8; and Utredninger Norges Offentlige , Bruken av Hardangervidda (Oslo, 1974).

Mysterud Ivar , (ed.), Forurensning og biologisk miljøvern (Oslo, 1971); Mysterud Ivar , Noen økologiske grunnbegreper (Oslo, 1973); and idem, “Endringer i miljø og fauna', in Lid Ragnar Fris Semb-Johanssen Arne (eds), Norske dyr (Oslo, 1971), v, 412–28.

Mysterud Ivar , “En kommentar til økologisk forskning”, Forskningsnytt, xiv (1969), 18–25, p. 24.

Mysterud Ivar Norderhaug Magnar , “Økopolitikk — Naturvernets nye dimensjon”, Norsk natur, vii (1970), 24–27, p. 25.

Wiggen Birgit , Debatten omrking populisme/økopolitikk i Norge 1966–1976: Ei litteraturliste (Oslo, 1976); Brox Ottar , Hva skjer i Nord-Norge (Oslo, 1966); and Sætra Hartivg , Den økopolitiske sosialismen (Oslo, 1973).

Mysterud Ivar Norderhaug Magnar , “Koblingen mellom økologi og politikk”, Norsk natur, viii (1972), 6–11; Boulding Kenneth E. , “The economics of the coming spaceship Earth”, in Jarrett Henry (ed.), Environmental quality in a growing economy (Baltimore, 1966), 3–14; idem, Beyond economics (Ann Arbor, 1968); Daly Herman E. , “Toward a steady-state economy”, in Harte J. Socolow R. (eds), The patient Earth (New York, 1971), 237–51; and idem (ed.), Toward a steady-state economy (San Francisco, 1973).

Mysterud Ivar Norderhaug Magnar , “Teknisk-økonomiske løsninger på den økologiske krise?”, Norsk natur, viii (1972), 12–16; idem, “Et samfunn i likevekt”, lecture at The Student Union, The Norwegian School of Technology, Trondheim, 15 April 1972, 13 pp., personal archive; and idem, “Mirakeløkonomi og vekstsyke i Japan”, Norsk natur, viii (1972), 1972–6.

Stenseth Nils Chr. , “En oppfordring til biologene om å utforme en økopolitikk”, Naturen, xcvi (1972), 118–26, p. 118.

Mysterud Ivar , “En kommentar til økologisk forskning”, Forskningsnytt, xiv (1969), 18–25, p. 25; Stenseth Nils Chr. , “Matematisk modellbygging i økologisk forskning”, Forskningsnytt, xix (1974), 1974–34; and idem, Theoretical studies on fluctuating populations: An evolutionary approach (Oslo, 1977).

Næss Arne , “Forskerens ansvar i miljørisen”, Forskningsnytt, xvii (1972), 48–51, p. 48.

Anonymous (ed.), Og etter oss … (Oslo, 1970); anonymous, “Og etter oss”, Norsk natur, v (1969), 1969–39; Amble Erling Hansen Henning , Det kapitalistiske boligproblemet (Oslo, 1970); and Amble Erling , Avfallsbehandling og planlegging (Oslo, 1973).

Vik Rolf , “Kjenner vi vårt miljø? — Tar vi vare på det?”, in anonymous (ed.), Fem på tolv: En bok av vitenskapsmenn om vår mulige fremtid (Oslo, 1968), 125–54; idem, “Trusselen mot miljøet”, in anonymous (ed.), Verden i dag (Oslo, 1969), 79–92; and Dahl Eilif , Økologi for ingeniører og arkitekter (Oslo, 1969).

Christiansen Per Fredrik Vold Helge , Kampen om universitetet: Boken fra filosofistudentenes aksjonsuke (Oslo, 1969). For early criticisms of Næss see, for example, Hans Skjervehim, Deltakar og tilskodar (Oslo, 1957); and Høibraaten Helge , “Norway in 1968 and its aftermath: Maoism, the power of the periphery and the cultural upper class of the sixty-eighters”, in Hjeltnes Guri (ed.), Universitetet og studentene (Oslo, 1998), 184–91.

Kvaløy Sigmund , “To økosofier i Norge: Deres begynnelse og en del til”, Norsk filosofisk tidsskrift, xxxvii (2002), 117–25, p. 122.

People active in the seminars between 1969 and 1972 included Finn Alnæs, Reidar Eriksen, Nils Faarlund, Per Garder, Jon Godal, Jon Grepstad, Hjalmar Hegge, Paul Hofseth, Oddmund Hollås, Karl Georg Høyer, Sigmund Kvaløy, Johan Marstrander, Ivar Mysterud, Arne Næss, Sven Erik Skønberg, Ragnhild Sletelid, Svein Smelvær, Erna Stene, Arne Vinje, Jon Wetlesen, and probably many more. See Setereng Sigmund Kvaløy , “Ökokrise — Glimt fra det norske økofilosofiske forsøket”, in Den uoverstigelige grense (Oslo, 1991), 102–16; and Alnæs Finn , Svart snø eller samvern: Dokumentarbok fra en brytningstid (Oslo, 1976).

Roll-Hansen Nils , “Naturvern eller menneskevern?”, Dagbladet, 20 April 1970; and idem, “Hva slags natur ønsker vi?”, Samtiden, lxxxii (1973), 1973–95.

Kvaløy Sigmund , 30 Oct. 1969, quoted in Finn Alnæs, Svart snø eller samvern (Oslo, 1976), 1; Berntsen Bredo , “Radikal, liberal, konservativ — En grenseoppgang”, Samtiden, lxxxi (1972), 1972–85; Hofseth Paul , “Fra estetikk til økopolitikk”, in Berntsen Bredo (ed.), Fra blomsterfredning til økopolitikk: Østlandske Naturvernforening 1914–1974 (Oslo, 1975), 44–50; and Gundersen Frode , “Utviklingstrekk ved miljøbevegelsen i Norge”, Sosiologi i dag, ii (1991), 1991–35.

Grepstad Jon , (ed.), Mardøla: Dokumentasjon og perspektiv (Oslo, 1971), chap. 3, p. 24; Gleditsch Nils Petter Hartmann Åke Naustalslid Jon , Mardøla-aksjonen (Oslo, 1971); Kvaløy Sigmund , “Mardøla, miljøvern og maktspill”, in Valum Brunjulf (ed.), Øko-katastrofe (Oslo, 1971), 153–62; idem, “Mardöla, Masi: Vår egen tid”, interview in Mikkelsen Magnar , Masi, Norge (Oslo, 1971), 97–111; and Lehland Ketil , “Mardøla etc., især det siste”, Samtiden, lxxix (1970), 1970–22.

Marx Karl , “Theses on Feuerbach” (1888) in McLellan D. (ed.), Karl Marx: Selected writings (New York, 1977), 158.

Næss , quoted in a debate with Alfred Ayer J. in Folders Fons (ed.), Reflexive water: The basic concerns of mankind (London, 1974), 26.

Næss Arne , Økologi og filosofi I (Oslo, 1971), 54.

Næss , Økologi og filosofi I (ref. 58), 59; and Tsetung Mao , Mao Tsetungs dikt, transl. by Heggelund Kjell Obrestad Tor (Oslo, 1971).

Næss Arne , Mao Tsetung: Massene filosoferer (Oslo, 1974); idem, Filosofiens historie, 6th edn, ii (Oslo, 1980); and Shapiro Judith , Mao's war against nature: Politics and the environment in revolutionary China (Cambridge, 2001).

Kvaløy Sigmund , “Økologi — Vannkraft — Samfunn”, Norsk natur, vi (1970), 150–62; Marcuse Herbert , One dimensional man: Studies in the ideology of advanced industrial society (London, 1964); and Hegge Hjalmar , “Økonomisk vekst eller økologisk likevekt”, Samtiden, lxxxi (1972), 1972–81.

Kvaløy Sigmund , “Eikesdal-Grytten i naturvernåret — Utbyggernes glansnummer”, Norsk natur, vi (1970), 69; idem, “Mardøla, miljøvern og maktspel”, Senit, iii (1970), 1970–11; idem, “Mardøla — Samvær som kampform”, Mestre fjellet, i (1971), 1971–13; and idem, “Mangfold er livsstyrke!”, Byggekunst, liii (1971), 1971–8.

Kvaløy Sigmund , Øko-filosofi: Litteraturliste og orientering til studenter og andre interesserte (Oslo, 1971), 1.

On oriental ecological encounters see Howe Stephen , “When — If ever — Did empire end? Recent studies of imperialism and decolonization”, Journal of contemporary history, xl (2005), 585–99; Powell J. M. , “The empire meets the new deal: Interwar encounters in conservation and regional planning”, Geographical research, xliii (2005), 2005–60; Carruthers Jane , “Africa: Histories, ecologies and societies”, Environment and history, x (2004), 2004–406; Bocking Stephen , “Empires of ecology”, Studies in history and philosophy of biological and biomedical sciences, xxxv (2004), 2004–801; and Grove Richard , Green imperialism: Colonial expansion, tropical island Edens and the origins of environmentalism (Cambridge, 1995).

Anonymous (ed.), Tirich Mir: The Norwegian Himalaya expedition (London, 1952); and Wendelbo Per , “Plants from Tirich Mir: A contribution to the flora of Hindukush”, Nytt magasin for botanikk, i (1952), 1952–70. This article became Wendelbo's M.A. thesis in systematic botany at the University of Oslo in 1953. Wendelbo became a leading botanist of Iranian plants and a professor at Gothenburg University.

The ‘T’ could also be short for Tvergastein, the name of Næss's cottage near Finse, or also “tolkning” (interpretation) as this was important to Næss's early philosophy. There is, however, only circumstantial evidence for these readings. Næss Arne , Opp stupet til østtoppen av Tirich Mir (Oslo, 1964), 126; idem, Økologi, samfunn og livsstil, 5th edn (Oslo, 1976), 78; and Grimeland Geir , En historie om klatring I Norge: 1900–2000 (Oslo, 2004), 75–81.

Galtung Johan Næss Arne , Gandhis politiske etikk (Oslo, 1955); Næss Arne , “Gandhis lære og situasjonen i dag”, Forskningsnytt, v (1960), 1960–4; and idem, Gandhi og atomalderen (Oslo, 1960).

Næss Arne , Gandhi and the nuclear age (New Jersey, 1965); Power P. F. , “Gandhi and the nuclear age”, Annals of American academics, ccclxviii (1967), 201; Sibley Mulford Q. , “Gandhi and the nuclear age”, Political science quarterly, lxxxii (1967), 1967–5; Dalton D. , “Gandhi and the nuclear age”, Political studies, xv (1967), 1967–2; anonymous, “Gandhi and the nuclear age”, Choice, iii (1967), 364; Kopp Lore L. , “Gandhi and the nuclear age”, Kyklos, xix (1966), 1966–5; and Steiner H. Arthur , “Gandhi and the nuclear age”, Western political quarterly, xix (1966), 1966–8. For a review of reviews of Næss's books see Anker Peder , “Arne Næss sett utenfra”, Samtiden, iv (2002), 2002–19.

Kvaløy , “To økosofier i Norge: Deres begynnelse og en del til” (ref. 51).

Kvaløy Sigmund , “Forord”, in Jarving Stein (ed.), Likevektssamfunn (Karlsøy, 1976), 6–7.

Kvaløy Sigmund , “Likevektssamfunnet: Sherpasamfunnet i Rolwaling”, Aftenposten A-magasin, 1972, 7–9, reprinted in Sigmund Kvaløy, Økokrise, natur og menneske (Oslo, 1973), 65–88, p. 65, 86.

Ydegaard Torbjørn , Sherpa — Folket under Everest (Holte, 1988), 20.

Næss Erling Dekke , Autobiography of a shipping man (Colchester, 1977), 252–4; and Kvaløy , “Likevektssamfunnet” (ref. 70), 67.

Kvaløy , “Likevektssamfunnet” (ref. 70), 65, 75.

Kvaløy Sigmund , “Rolwaling — Et livssamfunn i likevekt”, Mestre fjellet, xv (1973), 11–12.

Faarlund Nils , “Hvorfor”, Mestre fjellet, xiii (1972), 6–7, p. 6; and idem, “Bidrag til en ekspedisjonssosiologi”, Mestre fjellet, xiii (1972), 1972–14.

Næss , Økologi, samfunn og livsstil (ref. 66), 309; and idem, “Mountains”, The trumpeter, xxi (2005), 51–54.

Næss Arne , “Blodigle og menneske”, Mestre fjellet, xiii (1972), 18.

Næss Arne , “Skytsgudinnen Gauri Shankar: Apell om fredning”, Mestre fjellet, xiii (1972), 15; and Faarlund Nils , “Glimt fra klatringen på eggen”, ibid., 9–10.

See, for example, Næss Arne Jr , Drangnag-Ri: Det hellige fjellet (Oslo, 1995).

Kvaløy Sigmund , “Norwegian ecophilosophy and ecopolitics and their influence from Buddhism”, in Sandell Klas (ed.), Buddhist perspectives on the ecocrisis (Kandy, 1987), 49–72.

Klein David R. , “The emerging ecophilosophy”, 1972, unpublished typescript, 7pp., p. 4. I am grateful to Prof. Klein for making this manuscript available.

Faarlund Nils , “Om økoliv”, Mestre fjellet, xv (1973), 7–9, pp. 7, 8; idem, “Friluftsliv i barne- og ungdomsskolen”, Vår skole, lxi (1975), 1975–209; and Skjeseth Jon , Mennesket og biosfæren: Biologi for gymnasets grunnkurs (Oslo, 1972).

Kvaløy Sigmund , Øko-filosofisk fragment: Kompleksitet og komplikasjon (Oslo, 1972).

Kvaløy Sigmund , Økokrise, natur og menneske (Oslo, 1973), 131. Similarly in Merrill Richard (ed.), Radical agriculture (New York, 1976).

Kvaløy , Økokrise, natur og menneske (ref. 85), 135.

Kvaløy Sigmund , “Ecophilosophy and ecopolitics: Thinking and acting in response to the threats of ecocatastrophe”, The North American review, cclix (1974), 16–28, p. 24.

Næss Arne , Økologi og filosofi: Et økosofisk arbeidsutkast, 3rd preliminary edn (Oslo, 1972), 7.

Næss , Økologi og filosofi (ref. 88), 177.

Randers Jørgen , En undersøkelse av spinnsystemet i α-Fe₂O₃ ved uelastisk neutronspredning (Kjeller, 1969); Meadows Donella H. Meadows Dennis L. Randers Jrgen Behrens William W. III , The limits to growth: A report for the Club of Rome's project on the predicament of mankind (New York, 1972); and Randers Jørgen , Conceptualizing dynamic models of social systems: Lessons from a study of social change (Cambridge, 1973), 107–20.

Rowland Wade , The plot to save the world: The life and times of the Stockholm conference on the human environment (Toronto, 1973), 9–25; Nations United , Report of the United Nations conference on the human environment (New York, 1973); Rubin Charles T. , The green crusade (New York, 1994), 130–41; and Semb-Johansson Arne , “Stockholm-konferansen kan få stor betydning”, Forskningsnytt, xvii (1972), 1972–10.

McHale John , “Future research: Some integrative and communicative aspects”, in Jungk Robert Galtung Johan (eds), Mankind 2000 (Oslo, 1970); idem, The future of the future (New York, 1969); idem, The ecological context (New York, 1970); and Fuller Richard Buckminster , Operating manual for spaceship Earth (Edwardsville, 1969).

Ciplea Licinius , “The technological parameters of long range ecological politics” (abstract), in 3rd World future research conference: Abstracts, ed. by Seidler Helen Krikorian Cristina (Bucharest, 1972), 21–22; and Apostol Pavel , “English summary”, Calitatea vieţii şi explorarea viitorului (Bucharest, 1975), 258–69.

Galtung Johan , Kologi og klassepolitik (Copenhagen, 1972), 12, 14, 22 (shorter version published as “Økologi og klassekamp”, Samtiden, lxxxii (1973), 1973–83); and Galtung Johan Nishimura Fumiko , Kan vi lære av Kineserne? (Oslo, 1975).

Dator Jim , “The WFSF and I”, Futures, xxxvii (2005), 371–85, p. 373; G. F, “Third World future research conference”, Futures, iv (1972), 1972–2; Buchen Irving H. , “Futuristic conference in Romania”, The futurist, vii (1973), 1973–32; and van Steenbergen Bart , “The first fifteen years: A personal view of the early history of the WFSF”, Futures, xxxvii (2005), 2005–60.

Ceauşescu Nicolae , “Opening remarks”, in “Management science and futures studies in socialist Romania”, Viitorul social, special issue (Bucharest, 1972), 7–18.

To my knowledge, the original lecture exists only in Romanian as Næss Arne , “Miscarea ecolgică superficială si profundă”, in Viitorul comun al oamenilor: Comunicări prezentate la cea de-a III-a Conferintă mondială de cercetare a viitorului, Bucuresti, Septembrie 1972, ed. by Botez Mihai Ioanid Mircea (Bucharest, 1976), 275–83, p. 275, 276, 278. I am grateful to Erling Schller for a translation of this document. A summary of the lecture was published by Næss as “The shallow and the deep, long-range ecology movements: A summary”, Inquiry, xvi (1973), 1973–100.

Næss , “Miscarea ecolgică superficială si profundă” (ref. 97), 281.

Grimeland , En historie om klatring (ref. 66), 122; Seim Jardar , “Miljøvern utan politiske følgjer?”, Syn og segn, lxxviii (1972), 515–24; and anonymous [attributed to Samarbeidsgruppa for natur og miljøvern], Håndbok i miljøvern: Økopolitisk strategi og taktikk (Oslo, 1973).

Samarbeidsgruppa for natur og miljøvern, Dette bør du vite om EF (Oslo, 1972), 91; and Bjørklund Tor , Mot strømmen: Kampen mot EF 1961–1972 (Oslo, 1982).

Mystrud Ivar , “Økopolitikk, biologi og klassekamp”, Norsk natur, vii (1971), 123–7; Unneberg Bjørn , Grønn sosialisme for utkantproletarer (Oslo, 1971); Semb-Johansson Arne Hansen Jon Lund Mysterud Ivar , Bred økologi: En tverrfaglig utfordring (Oslo, 1993); and Mysterud Ivar Mysterud Iver , “Reviving the ghost of broad ecology”, Journal of social and evolutionary systems, xvii (1994), 1994–95.

Frislid Ragnar Hofseth Paul Støyva Johan (eds), Miljøleksikon: Økologi, natur- og miljøvern (Oslo, 1976); Hofseth Paul (ed.), Økofilosofisk lesebok (2 vols, Oslo, 1974); Hofseth Paul Vinje Arne (eds), Økologi økofilosofi (Oslo, 1975); and Eriksen Reidar Halvorsen Per Johansen Steve I. , Aluminiumsindustriens framtid (Trondheim, 1977).

Jarving Stein , Grønt liv: En bok om alternativt jordbruk og et program for en bedre livsstandard (Oslo, 1974), 17; idem, Likevektssamfunn (ref. 70); Lindhjem-Godal Anders , “‘Kjernefamilien er en sosial sjukdom’: Kollektivliv på Karlsøy i Troms”, in Frøland Tor Egil Korsvik Trine Rogg (eds), 1968: Opprør og motkultur på norsk (Oslo, 2006), 93–118.

Sætra Hartvig , Jamvektssamfunnet er ikkje noko urtete-selskap (Oslo, 1990); Hjorthol Lars Martin , Alta: Kraftkampen som utfordret statens makt (Oslo, 2006).

Brundtland Gro Harlem , Mitt liv: 1939–1986 (Oslo, 1997), 125–50; idem, Tiltak for å hindre forurensning av våre store innsjøer (Trondheim, 1977); and World Commission on Environment and Development, Our common future (Oxford, 1987).

Næss Arne , “The shallow and the deep, long-range ecology movements: A summary”, in Brennan Andrew Witoszek Nina (eds), Philosophical dialogues (Boston, 1999), p. 7, note.